Flueåte
Limacina helicina
Limacina helicina tilhører en gruppe pelagiske snegler som vi kaller vingesnegler. De svømmer fritt omkring i vannmassene og spiser plankton. Arten er også kjent under navnet flueåte fordi den kan minne om en liten flue som flyr omkring i vannmassene.
Kjennetegn
Limacina helicina tilhører de skalldekte vingesneglene (Pteropoda), og har en kropp som er delvis dekket av et venstrevridd spiralformet sneglehus med 5 til 6 listede vindinger, der den siste vindingen er størst og dominerer mer enn halvparten av sneglehuset. Spiret er sammentrykt med en høyde som er mye mindre enn høyden på den siste vindingen. Bredden på skallet kan bli opptil 13 mm, med en høyde på rundt 6 mm. Åpningen på skallet er relativt lite og rundt, men har et tydelig bredt umbilicus, det vil si hull midt i spiralen på undersiden av huset. Kroppen som stikker ut av sneglehuset består av to store parapodier som er videreutviklede utvekster fra selve foten på sneglen. Parapodiene brukes for å svømme med. Resten av kroppen er gjemt inne i selve sneglehuset.
Kroppsfargen er mørk lilla til fiolett, der parapodiene er delvis gjennomsiktige. Skallet er delvis gjennomsiktig slik at sneglen og de indre organene er synlige på innsiden.
Utbredelse
Arten er vanlig i hele det nord-atlantiske området, fra Cape Hatteras og New Foundland i vest, til Grønland, Island, Færøyene og Norskehavet og østover inn i Barentshavet til Beringstredet. På den amerikanske vestkysten finnes arten fra Beringstredet til Friday Harbor, på grensen mellom Canada og USA.
Limacina helicina er funnet på åpent hav langs hele norskekysten.
Levesett
Limacina helicina er en holoplanktonisk (lever frittsvømmende hele livet) art som lever fritt i åpne havområder. Den har utviklet en snedig måte å spise på. Den lager et gjennomsiktig nett av slim som enda mindre plankton fester seg på. Slimnettet fungerer som en flytebøye, og med nettet ute, kan vingesneglen flyte rolig i vannet og bare vente på maten. Maten består av planktonalger, tintinnider og hoppekreps.
Arten er en protandrisk hermafroditt. Det vil si at den kjønnsmodnes først som hann, for deretter å kjønnsmodnes som en hunn senere.
Eggene legges som en transparent, gelatinøs streng, omtrent 3–4 mm lang. Denne inneholder 5–700 hvite eller svakt gule egg. Disse er avlange og ca. 100 mikrometer lange.
Kommentarer
Flueåta er en av de mest sårbare artene med hensyn på havforsuring. Havet blir surere fordi vi har sluppet ut store mengder CO2 i atmosfæren. Havområdene i Nord-Atlanteren regnes som spesielt utsatte for havforsuring fordi kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann. Når havet blir surere blir mindre kalsiumkarbonat tilgjengelig til dyr som trenger dette for å bygge opp skallet sitt. Skallet hos flueåta er meget tynt, og sensitivt for lavere verdier av pH.
Arten Limacina helicina betraktes som en del av et artskompleks som består av to underarter og fem ulike former (morfotyper). Nivå under underart har ingen formell status i zoologisk nomenklatur (navneregelverk). Underarten Limacina helicina helicina har tre morphotyper (acuta, helicina og pacifica), mens underarten Limacina helicina antarctica har to morfotyper (antarctica og rangii). På artsnivå regnes arten som bipolar, det vil si at den forekommer i begge polhavene.
Forvekslingsarter
Etymologi
Slektsnavnet Limacina kommer fra latin og betyr snegl. Den opprinnelige betydningen er gresk og henviser til noe som er slimete.
Artsnavnet helicina kommer fra latin og betyr spiral, og henviser til formen på sneglehuset.
Kilder
Hunt B, Strugnell J, Bednarsek N, Linse K, Nelson J, Pakhomov E, Seibel B, Steinke D og Würzberg L (2010). Poles apart: The «Bipolar» Pteropod species Limacina helicina is genetically distinct between the arctic and Antarctic oceans. PLoS ONE 5(3): e9835. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0009835
Johnson KM og Hofmann GE (2020). Combined stress of ocean acidification and warming influence survival and drives differential gene expression patterns in the Antarctic pteropod, Limacina helicina antarctica. Conservation Physiology 8(1): coaa013. https://doi.org/10.1093/conphys/coaa013
Paranjape M (1968). The egg mass and veligers of Limacina helicina Phipps. Veliger. 10:3 22–326.
Sars GO (1878). Bidrag til kundskaben om Norges arktiske fauna. I. Mollusca regionis arcticae Norwegiae. Ovesigt over de i norges arktiske región forekommende bløddyr. Christiania, Brøgger. s.328–329, plate 29, figur 1, plate 16, figur 17.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Flueåte Limacina helicina (Phipps, 1774). www.artsdatabanken.no/Pages/334744. Nedlastet <dag/måned/år>.