Xenocratena suecica
Den sjeldne arten Xenocratena suecica er den eneste arten i slekten i familien Xenocratenidae. Det er bare gjort noen få funn av arten i Norge og Sverige.
Kjennetegn
Arten blir opptil 10 mm lang. Kroppen er avlang og hvit med et rosa eller rødlig skjær, og er svakt gjennomskinnelig slik at de indre organene kan skimtes. Hodet er svært bredt og kraftig, jevnt avrundet foran og kan ha en svakt blålig farge. Foten er smal og har hvit kant. Den er nesten firkantet foran, og har svært tydelige fothyrno som gjerne peker litt bakover. Halen er liten og kort.
Den har svært lange, glatte munntentakler som blir lysere mot tuppene. Rinoforene er glatte med hvite eller gullfargede pigmentflekker som tiltar mot tuppene, og kan ha en svak rosa farge. Cerata er røde eller rødgule, relativt lange og overstrødd med gule eller gullfargede pigmentflekker. De sitter i åtte skrå tverrekker på hver side av ryggen og har en oval, hvit neslesekk ytterst. Anus observeres i mellomrommet etter den fjerde raden cerata, omtrent midt på kroppen. De karakteristiske pigmentflekkene finnes også på ryggen, og hos noen individer også på hodet (foran rinoforene).
Utbredelse
Xenocratena suecica er funnet ved den svenske vestkysten fra Gullmarn til Svinesund, og på den norske vestkysten fra Egersund til Gulen sør for Sognefjorden. Det er ikke funnet mer enn rundt 15 eksemplarer etter at den ble beskrevet i 1940. Seks av disse ble funnet ved Sørskår i Rogaland av Rudolf Svensen i 2017. Genetisk har eksemplarene fra Norge og Sverige vist seg å være like.
Levesett
Den finnes vanligvis på mudderbunn, der den graver seg ned. Dybdeutbredelsen er lite kjent, men arten er påtruffet ned til 45 meter. Den lever formodentlig av sjøpenner som større piperenser Funiculina quadrangularis, og muligens også liten piperenser Virgularia mirabilis. Dette kan antyde at arten også finnes på dypere vann.
Lite er kjent om forplantningen, og det finnes ingen informasjon om hvordan eggmassen ser ut eller når på året arten reproduserer. Nils Hjalmar Odhner ga dog en nøyaktig beskrivelse av genitaliene, indre organer og raspetunga da han beskrev arten i 1940.
Forvekslingsarter
Kommentarer
Xenocratena suecica ble beskrevet fra Gullmarsfjorden på den svenske vestkysten. Arten ble gjenoppdaget av dykkere og undervannsfotografer 70 år senere på den norske vestkysten, og nye funn ble også gjort i Bohuslän.
Etymologi
Slektsnavnet Xenocratena kommer fra gresk xenos som betyr «fremmed» og Cratena (eldre synonym til slektene Cuthona og Amphorina), altså en fremmed eller merkelig Cratena.
Artsnavnet suecica betyr «svensk, fra Sverige» og henspiller på hvor arten ble funnet.
Kilder
Lundin K og Malmberg K (2015). Svenska Nakensnäckor, Waterglobe Productions. 128s.
Malmberg K, Lundin K, og Pleijel F (2020). Ordning Nudibranchia – nakensnäckor. Artfakta. SLU Artdatabanken.
Martynov A, Lundin K, Picton BE, Fletcher K, Malmberg K og Korshunova T (2020). Multiple paedomorphic lineages of soft-substrate burrowing invertebrates: parallels in the origin of Xenocratena and Xenoturbella. PLoS ONE 15(1): e0227173. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0227173
Odhner, NH (1940). Eine neue Nacktschnecke, Xenocratena suecica n. gen. n. sp., und ihre Verwandtschaft. Arkiv for Zoologi 32 (2): 1–8.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Xenocratena suecica Odhner, 1940. www.artsdatabanken.no/Pages/329227. Nedlastet <dag/måned/år>