Polycera kernowensis
Polycera kernowensis er en nylig beskrevet art, som foreløpig bare er funnet én gang i Norge.
Polycera kernowensis ble nylig beskrevet som en søsterart til Polycera faeroensis. Begge artene kjennetegnes ved å ha et stort antall kappetuberkler rundt hodet, men P. kernowensis skiller seg ut fra de andre artene innen slekten ved å ha mindre pigmentering på kroppen.
Kjennetegn
Polycera kernowensis kan bli opptil 20 mm lang. Den har en lang, slank og snegleformet kropp der ryggsiden mangler kappekant. Foten er smal og danner en lang spiss hale bakerst på kroppen. Ryggsiden er glatt. Foran på kroppen har danner kappa et slør rundt hodet med 7 til 8 lange, tynne og fingerformede kappetuberkler (maksimalt 9). Rinoforene mangler slire og er lange og kraftige med en lamellat klubbeformet topp med 15 (maksimalt 22) lameller på hver rinofor. Bak på kroppen sitter gjellebusken som består av 4 til 5 (maksimalt 7) unipinnate (enkelt forgreinede) gjeller. På hver side av gjellebusken finner vi en kraftig og fingerformet kappetuberkel.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit. Ytre pigmentering består kun av guloransje fargetegninger på tuppen av rinoforene, gjellebusken, kappetuberklene og ytterst på halen.
Arten blir opptil 20 mm lang, og kan ligne på Polycera faeroensis.
Utbredelse
Arten har sin utbredelse ved de Britiske øyer, Portugal og Nederland. I og med at arten nylig er skilt ut fra søsterarten Polycera faeroensis, er utbredelsen i nordeuropeiske farvann usikker. I Norge er arten så langt funnet med noen få funn fra Rogaland til Møre.
Levesett
Polycera kernowensis er funnet på grunt vann fra 8 til 30 meters dyp på steinete mudderbunn. Den spiser greindannende mosdyr som Bicellaria ciliata og arter innen slekten Scrupocellaria.
Den hvite eggmassen legges i et relativt kort, buet bånd, iblant i en løs sirkel eller kveil. Eggene legges typisk på eller i nærheten av mosdyrene som er føden.
Bildet er tatt i Irland
Forvekslingsarter
Polycera kernowensis kan ved første øyekast ligne på Polycera faeroensis, Polycera quadrilineata og Polycera norvegica. Hvis vi ser på ytre pigmentering er det kun P. kernowensis og P. faeroensis som har til felles at de bare kan ha oransjegule tupper på rinoforene, gjellebusken, kappetuberklene og halespissen. P. quadrilineata og P. capitata vil også ha guloransje flekker og striper på ryggsiden. P. kernowensis skiller seg fra P. quadrilineata og P. norvegica ved å ha flere enn 6 kappetuberkler på sløret rundt hodet. P. faeroensis skiller seg fra alle de andre artene av Polycera ved at den har en rudimentær kappekant på ryggsiden samt 2 til 5 par med gjelletuberkler ved gjellebusken.
Kommentarer
I 2021 kom det ut en grundig undersøkelse av artene i slekta Polycera i nordeuropeiske farvann som slo fast at Polycera faeroensis har en søsterart, og denne ble beskrevet som Polycera kernowensis. Polycera kernowensis har mange av de samme pigmentvariasjonene som finner hos både P. quadrilineata, P. norvegica og P. faeroensis, men den skiller seg ut ved å være relativt upigmentert med bare guloransje pigment på tuppen av munntentakler, rinoforer, gjellebusk og gjelletuberkler. Som P. faeroensis er dette også en art med relativt mange munntentakler (flere enn 6), så begge artene har nok tidligere blitt blandet sammen under P. faeroensis. Nå skiller vi artene på at det bare er P. faeroensis som har tilstedeværelse av en redusert kappekant på ryggsiden samt flere par med gjelletuberkler ved gjellebusken, noe som mangler hos de andre artene av Polycera. Vår kunnskap om Polycera faeroensis blir derfor litt som å starte på nytt nå som vi også må ta hensyn til arten P. kernowensis.
Etymologi
Navnet på slekta Polycera kommer fra latin og betyr mangehornet.
Artsnavnet kernowensis henviser til det gamle navnet for Cornwall hvor arten er funnet og beskrevet fra.
På videoen står det Polycera faeroensis, men dette er nok en P. kernowensis – den mangler den reduserte kappekanten på hver side av gjellebusken.
Kilder
Korshunova TA, Driessen FMF, Picton BE og Martynov AE (2021). The multilevel organismal diversity approach deciphers difficult to distinguish nudibranch species complex. Scientific Reports, 11: 18323. https://doi.org/10.1038/s41598-021-94863-5
Picton B og Morrow C (2023). Nudibranchs of Britain, Ireland and Northwest Europe. Princeton University Press, Oxford. 360s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Polycera kernowensis Korshunova, Driessen, Picton & Martynov, 2021. www.artsdatabanken.no/Pages/326007. Nedlastet <dag/måned/år>.