Kartleggingsenheten omfatter lagdelte, fullsirkulerende vannmasser i svært kalkrike innsjøer med komplekst fiskesamfunn.

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten omfatter svært kalkrike vannmasser med komplekst fiskesamfunn, i innsjøer som er tilstrekkelig store og dype til at det sommerstid dannes et temperatursjikt (sprangsjikt). Temperatursjiktet begrenser sirkulasjonen i vannmassene både om sommeren og om vinteren når innsjøen er isdekt. Vår og høst er vannmassene fullsirkulerende. Et komplekst fiskesamfunn fører ofte til kraftig predasjon på krepsdyrplankton og på bunndyrsamfunnet i littoralbeltet. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, er typisk for denne kartleggingsenheten. Kartleggingsenheten omfatter både klare og humøse vannmasser.

Identifisering

Vannprøve, måling av siktedyp/dyp, temperaturmåling og kartlegging av fiskesamfunn.

Utbredelse og regional fordeling

Kartleggingsenheten er definert ved kombinasjonen middels store og store og dype innsjøer (SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet·bc) som også er svært kalkrike. Middels store og store innsjøer, er imidlertid sjelden eller aldri svært kalkrike, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til hvor mange innsjøer som faktisk tilfredsstiller denne definisjonen. Kartleggingsenheten kan også forekomme i små innsjøer (SM·d) som er dype og skjermet for vind, men også slike sjøer antas å være svært sjeldne.

Viktigste forvekslingsenheter

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-ene FS Fiskesamfunnskompleksitet, KA Kalkinnhold og HU Humusinnhold.