F1-C-17 Moderat kalkrike lagdelte vannmasser med komplekst fiskesamfunn
Kartleggingsenheten omfatter lagdelte, fullsirkulerende vannmasser i moderat kalkrike innsjøer med komplekst fiskesamfunn.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Identifisering
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingsenheter
Mjøsa (366,3 km2 og største dyp 453 m) med et komplekst fiskesamfunn med i alt 21 fiskearter inkludert karpefiskene gullbust Leuciscus leuciscus, mort Rutilus rutilus, laue Alburnus alburnus, vederbuk Leuciscus idus og brasme Abramis brama (kommunene Ringsaker og Gjøvik).
Økologisk karakteristikk
Kartleggingsenheten omfatter moderat kalkrike vannmasser med komplekst fiskesamfunn, i innsjøer som er tilstrekkelig store og dype til at det sommerstid dannes et temperatursjikt (sprangsjikt). Temperatursjiktet begrenser sirkulasjonen i vannmassene både om sommeren og om vinteren når innsjøen er isdekt. Vår og høst er vannmassene fullsirkulerende. Et komplekst fiskesamfunn fører ofte til kraftig predasjon på krepsdyrplankton og på bunndyrsamfunnet i littoralbeltet. Moderat kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, som fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer eller konglomerat, er typisk for denne kartleggingsenheten. Kartleggingsenheten omfatter både klare og humøse vannmasser.
Identifisering
Vannprøve, måling av siktedyp/dyp, temperaturmåling og kartlegging av fiskesamfunn.
Utbredelse og regional fordeling
Kartleggingsenheten forekommer i middels store og store og dype innsjøer (SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet·bc) under skoggrensa med moderat kalkrike bergarter og løsmasser i nedbørfeltet. Den kan også forekomme i små innsjøer (SM·d) som er dype og skjermet for vind. Kartleggingsenheten forekommer i områder med moderat kalkrik berggrunn på Østlandet. Vannmassene i innsjøene Tyrifjorden og Mjøsa tilhører denne kartleggingsenheten.
Viktigste forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-ene FS Fiskesamfunnskompleksitet, KA Kalkinnhold og HU Humusinnhold.