F1-C-6 Svært kalkrike lagdelte vannmasser med enkelt fiskesamfunn
Kartleggingsenheten omfatter lagdelte, fullsirkulerende vannmasser i svært kalkrike innsjøer med enkelt fiskesamfunn.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Identifisering
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingsenheter
Økologisk karakteristikk
Kartleggingsenheten omfatter svært kalkrike vannmasser med enkelt fiskesamfunn, i innsjøer som er tilstrekkelig store og dype til at det sommerstid dannes et temperatursjikt (sprangsjikt). Temperatursjiktet begrenser sirkulasjonen i vannmassene både om sommeren og om vinteren når innsjøen er isdekt. Vår og høst er vannmassene fullsirkulerende. Et enkelt fiskesamfunn fører ofte til begrenset predasjon på krepsdyrplankton. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer, er typisk for denne kartleggingsenheten.
Identifisering
Vannprøve, måling av siktedyp/dyp, temperaturmåling og kartlegging av fiskesamfunn.
Utbredelse og regional fordeling
Kartleggingsenheten er definert ved kombinasjonen middels store og store og dype innsjøer (SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet·bc) som også er svært kalkrike. Middels store og store innsjøer er imidlertid sjelden eller aldri svært kalkrike, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til hvor mange innsjøer som faktisk tilfredsstiller denne definisjonen. Kartleggingsenheten kan også forekomme i små innsjøer (SM·d) som er dype og skjermet for vind. Slike sjøer finnes på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Kalven (SM·e) i Lunder kommune, Surtningen (SM·d) i Vågå kommune og Storvatnet (SM·c) i Senja kommune er eksempler på slike sjøer.
Viktigste forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-ene FS Fiskesamfunnskompleksitet, KA Kalkinnhold og HU Humusinnhold.