Kartleggingsenheten omfatter kalkrik elv med sand, grus og steinbunn i og nedenfor utløpsoset i litt større innsjøer.

Naturlig utstrømspåvirket og kalkrik (5,3 mg Ca/l) elvebunn i Drammenselva i Modum kommune (utløp Tyrifjorden).

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten omfatter sedimentbunn i litt større elver, med kornstørrelser fra 1 (grov sand) til 256 mm (stein). Den omfatter utstrømsområdene i og nedenfor utløpsoset i litt større innsjøer (> 0,5 km2), som mottar næringstilskudd fra innsjøen oppstrøms. Plante- og dyreplankton og bunndyr fra innsjøen, som «suges» inn i elveoset, gir grunnlag for en elvebunn-fauna der filtrerere spiller en viktig rolle. Utstrømsområdet, som ofte også er et rikt oppvekstområde for fisk, avgrenses oppstrøms der elven renner ut av innsjøen og nedstrøms der artssammensetningen ikke lenger har et klart preg av næringsstofftilskudd. Dersom dette kriteriet er vanskelig å benytte, kan en pragmatisk avgrensning gjøres slik at kartfiguren med O2-C-14 blir dobbelt så lang som utløpsoset er breit. Moderat kalkrik berggrunn med sandstein, glimmerskifer, gneis med amfibolitt eller gabbro med tilhørende løsmasser i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. Det høyeste kalkinnholdet i klare, finmaterialdominerte elver finner vi i nedbørfelt med fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer eller konglomerat i berggrunnen. Begroingsalger og annen bunnvegetasjon forekommer der sedimentene er tilstrekkelig stabile.

Identifisering

Vannprøve, vurdering av substrat (kornstørrelse, flomvannføring) og forekomst av filtrende insekter.

Utbredelse og regional fordeling

Kartleggingsenheten forekommer over hele landet i litt større elver, i og nedenfor utløpsoset i litt større innsjøer (> 0,5 km2), med kalkrik berggrunn i nedbørfeltet.

Viktigste forvekslingsenheter

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-ene KA Kalkinnhold og NT  Næringstilførselstillegg.