Kartleggingsenheten omfatter svært kalkrik helofyttsump med tette bestander av store sumpplanter kalt makrohelofytter.

L4-C-3 Svært kalkrik helofyttsump i Åletjern (22 mg Ca/l) i Gausdal kommune, dominert av elvesnelle Equisetum fluviatile og undervannsvegetasjon med grastjernaks Potamogeton gramineus.

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten finnes på grunt vann i svært kalkrike innsjøer. Flere dominanstyper kan forekomme; vegetasjon dominert av starr-arter Carex spp., elvesnelle Equisetum fluviatile, takrør Phragmites australis eller sjøsivaks Schoenoplectus lacustris. I svært kalkrike områder i lavlandet i Sørøst-Norge kan den svært kalkrike helofyttsumpen inneholde storvokste starr-arter typisk for rikstarr-sump. I næringsrike og svært kalkrike områder kan makrohelofytter som bare finnes i næringsrike områder forekomme.

Identifisering

Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av helofytter. Forekomst av dominanstypen rikstarr-sump, med for eksempel dronningstarr C. pseudocyperus og kjempestarr C. riparia, er en sikker indikasjon på denne kartleggingsenheten. Se også kjennetegnende arter for enheten og bilder av artene i fotoflora for norske vannplanter (NIVA).

Utbredelse og regional fordeling

Kartleggingsenheten finnes over hele landet, med variasjon i forekomst av de ulike artene av makrohelofytter. Elvesnelle og de vanligste starr-artene flaskestarr C. rostrata og sennegras C. vesicaria er vanlig i alle deler av landet, også i fjellområdene. Takrør og sjøsivaks viser en uttynning mot nord og forekommer svært spredt i Troms og Finnmark. De er også mindre vanlig i fjellstrøk. Dunkjevle-artene forekommer stort sett bare i næringsrike vannforekomster i Sørøst-Norge og langs kysten til Rogaland. De storvokste rikstarr-artene har enda snevrere utbredelse, og finnes med få unntak bare i lavlandet i Sørøst-Norge.

Viktigste forvekslingsenheter

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-en KA Kalkinnhold og sedimentbunn med dekningsgrad av helofytter < 25 %.