Eubranchus exiguus
Eubranchus exiguus er en nakensnegl som finnes både i fjæresonen og i tareskogen der den beiter på mange ulike arter av hydrozoer. Den er funnet langs hele norskekysten.
Kjennetegn
Eubranchus exiguus er en art som vanligvis ikke blir større enn 10 til 15 mm lang, men individer over 20 mm er observert. Kroppen er snegleformet og noe bred, og besatt med opptil 10 oppblåste cerata på hver side av kroppen. Cerata er ikke satt i regulære rekker og har en kantete og urnelignende form. Tarmkanalene danner en tydelig forgreining midt på cerata som gir denne formen. Rinoforene er nesten dobbelt så lange som munntentaklene. Foten blir bredere fram mot hodet og danner korte og avrundede fothyrno.
Kroppsfargen er grålig til gulaktig hvit med brune eller olivengrønne flekker som sitter på sidene og langs ryggsiden på kroppen mellom cerata. Tarmkanalene i cerata har en lys brun farge. De har korte sidegreiner som fyller nesten hele ceratum. Cerata er pigmentert med 2 til 3 vage brune eller olivengrønne ringer og flekker, med noe hvitt mot tuppen. Både rinoforene og munntentaklene har hvite ringer rett under tuppen og et brunt bånd rett under denne.
Utbredelse
Arten er funnet fra Middelhavet og nordover langs den atlantiske kysten av Frankrike til de Britiske øyer. Den er også funnet nordover til Færøyene og videre inn i Barentshavet og Kvitsjøen, og østover langs den svenske vestkysten.. Den har også blitt funnet på den nordamerikanske østkysten ved New England. Langs kysten av Norge er arten funnet spredt fra Oslofjorden til Varangerfjorden.
Levesett
Eubranchus exiguus observeres som regel ved å nøye studere kolonier med hydrozoer fra fjæra eller i tareskogen. Selv som den hovedsakelig blir funnet på grunt vann er den funnet på større dyp helt ned til 140 m. Den beiter på en rekke ulike arter hydrozoer i slektene Bougainvillia, Tubularia, Abietienaria, Halecium, Clytia, Gonothyarea, Obelia, Hydrallmania, Kirchenpaueria, Laomedea og Halopteris.
Forvekslingsarter
Eubranchus exiguus ligner i ytre trekk ganske mye på Eubranchus scintillans. Begge har urneformede cerata og tydelige brune bånd på munntentaklene og rinoforene med tydelige hvite tupper. Cerata hos E. exiguus har en hvit ring i tuppen av cerata som dekker over cnidosekken, og som oftest et brunt bånd sammen med denne. I tillegg har E. exiguus to tydelige brune bånd under bådenen på tuppen, men disse kan være mer eller mindre utydelige i form av flekker eller streker. E. scintillans har samme type pigmentering i tuppen av cerata, men mangler de tydelige brune båndene under båndet i tuppen. I stedet har arten delvis gjennomsiktige sirkulære flekker som dekker mesteparten av cerata.
E. exiguus kan også ligne litt på Capellinia fustifera ettersom begge har tydelig forgreinede tarmkanaler i cerata. I motsetning til Capellina fustifera som har 2 til 3 forgreininger av tarmkanalen, så har Eubranchus exiguus kun én.
Etymologi
Slektsnavnet Eubranchus kommer fra latin og betyr ekte gjeller.
Artsnavnet exiguus kommer fra latin og betyr liten eller ubetydelig og henviser til artens størrelse.
Kommentarer
I 2022 ble Eubranchus exiguus sitt slektskap undersøkt av Grishina med flere, og de fant såpass store genetiske forskjeller innad i arten at de beskrev en ny art, Eubranchus scintillans, basert på individer undersøkt fra Barentshavet og norskekysten. Morfologisk er artene ganske like hverandre, men man kan se forskjell på artene i formen og den ytre pigmenteringen på cerata. Utbredelsen til E. scintillans ser ut til å overlappe utbredelsen til E. exiguus langs norskekysten og Barentshavet, og det blir interessant å finne ut om den har en mer nordlig utbredelse enn E. exiguus som opprinnelig er beskrevet fra de Britiske øyene.
Kilder
Løyning P (1922). Nudibranchfaunaen I Drøbaksundet. I: Fam. Aeolididae. Skrifter utgitt av det Norske Vitenskaps-Akademi i Oslo I Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse, 1922: 1–103.
Evertsen J og Bakken T (2013). Diversity of Norwegian seaslugs (Nudibranchia): new species to Norwegian coastal waters and new data on distribution of rare species. Fauna Norvegica 32: 45–52.
Grishina DY, Schepetov DM og Ekimova IA (2022). Hidden beauty of the north: a description of Eubranchus scintillans sp.n. (Gastropoda: Nudibranchia) from the Barents Sea and North-East Atlantic. Invertebrate Zoology 19(4): 351–368.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Eubranchus exiguus (Alder & Hancock, 1848). www.artsdatabanken.no/Pages/313876. Nedlastet <dag/måned/år>