Tritonia griegi
Tritonia griegi er en kraftig og hvit nakensnegl som kun er funnet i forbindelse med koraller på dypere vann. Områder med sjøbusk og steinkoraller er artens vanligste habitat.
Kjennetegn
Tritonia griegi har bred og hvelvet kropp og kan bli opptil 7 cm lang. Kroppen er bredest foran og smalner bakover. Kappa er dekket med myke kappetuberkler av ulik størrelse. Langs ytterkanten på begge sider av kroppen sitter forgrenede gjeller, som nærmest er buskformete. Foran munnen sitter et munnslør med jevn kant. Munnsløret har 10–12 fingerformede utvekster. Rinoforene er glatte og er børsteformet mot enden, med en fingerformet utvekst i tuppen. Rinoforene er omgitt av en rinoforslire med tynne fingerformede utvekster.
Arten er helt lys, hvit eller gulhvit. Gjellene langs kroppen er hvite, eller er fiolette i enden.
Utbredelse
Utenfor Norge er arten kun rapportert fra Biscayabukta. I Norge er arten funnet fra Egersund til Loppa, men kun med enkeltfunn i Egersund, Sognefjorden, Trondheimsfjorden, Loppa og Sørvær
Levesett
Tritonia griegi lever på dypere vann ned til dybder på 400 m. Dykkere har dokumentert arten i Trondheimsfjorden på 25–30 m dyp. Kunnskap om arten er mangelfull, men den er funnet i områder med steinkorallen Desmophyllum pertusum, og sjøbusk Paramuricea placomus. I originalbeskrivelsen er det antydet at byttedyret er sjøbusk. Og det er senere nevnt i litteraturen at det ble funnet rester av sjøbusk i mageinnholdet i individer funnet i Biscayabukta.
Det er ikke kjent hvordan eggmassen ser ut eller når på året denne arten formerer seg. Andre arter i samme familie legger en uryddig, bølgete eggstreng i en spiralformet klase. Hos Tritonia hombergii har denne en transparent membran på den ene siden som fester den til substratet.
Forvekslingsarter
Tritonia griegi kan forveksles med Duvaucelia plebeia, men skilles fra denne ved at T. griegi har en bredere kropp, og er helt lys, mens D. plebeia har mørk pigmentering. På munnsløret har T. griegi 10–12 utvekster mens D. plebeia har 4–8. Tritonia hombergii har en tydelig kløft i munnsløret og kan ikke forveksles med T. griegi.
Etymologi
Slektsnavnet Tritonia viser sannsynligvis til gresk mytologi og den greske guden Athene hvis opprinnelige navn var Tritogeneia.
Artsnavnet griegi er gitt til ære for den norske zoologen James Grieg som hadde funnet arten i Sognefjorden, men identifisert den som Tritonia pleibeia.
Kommentarer
Arten ble opprinnelig beskrevet basert på individer fra Norge samlet inn ved Skjerjehamn ved munningen av Sognefjorden. Det er gjort et enkelt funn med noen få individer fra 800 til 1000 meters dyp i Biscayabukta, ellers er arten kun kjent fra Norge. Familien Tritoniidae ble nylig revidert, men T. griegi var ikke med i revisjonen. Individene som ligger til grunn for beskrivelsen her viser at munnsløret ikke er todelt, noe som indikerer at arten hører hjemme i en annen slekt.
Kilder
Bouchet, P (1977). Opisthobranches de profondeur de l'Océan Atlantique: II - Notaspidea et Nudibranchiata. Journal of Molluscan Studies 43: 28–66. https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.mollus.a065359
Korshunova T og Martynov A (2020). Consolidated data on the phylogeny and evolution of the family Tritoniidae (Gastropoda: Nudibranchia) contribute to genera reassessment and clarify the taxonomic status of the neuroscience models Tritonia and Tochuina. PLoS ONE 15(11): e0242103. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0242103
Odhner NH (1922). Norwegian ophistobranchiate Mollusca in the collections of the Zoological museum of Kristiania. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 60: 1–47.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of opistobranch molluscs. Volume II. The Ray Society. London. 229 s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Tritonia griegi Odhner, 1922. www.artsdatabanken.no/Pages/313670. Nedlastet <dag/måned/år>