Favorinus branchialis (Rathke, 1806)

Favorinus branchialis er en liten nakensnegl som kan bli opptil 25 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet der ryggsiden er besatt med slanke og fingerformede cerata. Cerata sitter i fire til seks buede grupper på hver side av ryggen. Foten er smal og ender opp i lange og tynne fothyrno ved hodet. Munntentaklene er lange, tynne og bevegelige med spisse tupper. Rinoforene er kraftige og lange, og med en tydelig oppsvulmet ring i tuppen.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit. Tarmkanalene i cerata kan være helt hvite, men varierer ofte i farge ut fra hva den spiser, og de kan også være gule, rosa, rødbrune eller nesten helt sorte. Ytre pigmentering består av hvite prikker og flekker som dekker tuppen på munntentaklene og rinoforene. Den hvite pigmenteringen kan også dekke hele hodet og cerata, og danner som regel hvite flekker og striper langs hele kroppen og ned halen. Karakteristisk for arten er den brune fargen på rinoforene.

Favorinus branchialis har sin hovedutbredelse fra Middelhavet og nord til de Britiske øyer, samt på vestkysten av Sverige. Den er funnet langs hele norskekysten fra Oslofjorden til Finnmark.

Favorinus branchialis lever på grunt vann fra fjæresonen og ned i tareskogen der den spiser egg fra andre nakensnegler. Dette er observert hos voksne individer. I yngre stadier spiser den trolig forskjellige arter hydrozoer i slektene Obelia, Hydrallmania og Sertularia.

Eggene består av en tynn streng som legges i en tett, nøyaktig spiral, gjerne under en stein. Eggmassen kan inneholde opptil 20 000 egg. Reproduksjon er rapportert fra juli til september i Biskaya, og i november ved de Britiske øyer.

Slektsnavnet Favorinus er et navn som ble gitt til denne slekten av John Edward Gray i 1850. Gray jobbet som zoolog ved British Museum i London. Som det så ofte er med eldre beskrivelse av arter og slekter, så følger det ofte ikke med en forklaring på navnet. Trolig er navnet Favorinus hentet fra en gallisk-romersk filosof som levde på keiser Hadrians tid. 

Artsnvanet branchialis kommer fra latin og betyr gjeller, dette henviser til cerata.

Arten ble opprinnelig beskrevet, basert på individer fra Kragerø og Arendal, av Jens Rathke, som var Norges første professor i zoologi, fra 1813 til 1845.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Favorinus branchialis (Rathke, 1806). www.artsdatabanken.no/Pages/308079. Nedlastet <dag/måned/år>.