Cumanotus beaumonti (Eliot, 1906)

Cumanotus beaumonti er en spektakulær nakensnegl som kan bli opptil 30 mm lang. Kroppen er snegleformet og kraftig med en bred fot. Ryggsiden er besatt med 8 til 12 skråstilte rekker med cerata, 2–3 av disse er plassert foran rinoforene. Cerata er ekstremt lange og tynne og er nesten like lange som kroppen. Cerata som sitter foran rinoforene peker fremover, de midterste peker ut til siden og de bakerste cerata peker bakover, noe som gir arten er piggete utseende. Den brede foten ender opp i et par veldig lange fothyrno som er elegant bøyd bakover langs kroppssiden. Hodet er like bredt som foten og har små og nesten ubetydelige munntentakler. Rinoforene er glatte, lange og smale, og sitter tett sammen ved basis.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit med flekker av gull på hodet og ryggsiden. Tarmkanalene har en brunrød til lilla farge. Ytre pigmentering består av flekker i hvitt og gull på cerata, rinoforer, fothyrno og kroppen, og kan danne hvite tupper på cerata.

Arten er kun funnet en håndfull ganger fra Middelhavet nord til de Britiske øyer. I Norge er arten funnet sporadisk fra Sørlandet til Mo i Rana.

Artens sjeldenhet kan ligge i den at den bare er funnet på bløtbunn med sand på grunt vann. Her spiser den hovedsakelig på gravende hydrozoer som Corymorpha nutans. Hydrozoen Corymorpha nutans har en årssyklus der den dukker opp av sanden på forsommeren, og blir der til den forsvinner noen måneder senere. Dette følger nakensneglen, og den er bare observert i områder med hydrozoen når denne er fremme. Arten har også evnen til å grave seg ned i sanden, noe som gjør den enda vanskeligere å finne. Cumanotus beaumonti er en av de få artene av nakensnegler som har evnen til å svømme ved hjelp av svært lange cerata.

Cumanotus beaumonti er en av de få artene av nakensnegler som har evnen til å svømme, noe den gjør ved hjelp av kraftige bevegelser med sine svært lange cerata.

Den hvite eller rosa eggmassen legges som en kraftig, sylinderformet spiral (ikke ulikt en springfjær) med to til fire omdreininger. Denne festes til sanden med en lang, tynn stilk, som gjerne er dekket av sandkorn. Reproduksjon er observert i mai og juni.

Erling Svensen observerte flere individer i ferd med å legge egg i Egersund i mai 2023. Han forteller det så ut som individet gravde seg ned i sanda for å feste enden av eggstrengen, som så ble liggende opp sanda. På bildene ser det nærmest ut som eggene svever over bunnen.

Slektsnavnet Cumanotus kommer fra latin og betyr bølgete rygg.

Artsnavnet beaumonti er oppkalt etter den britiske zoologen Walter Ibbotson Beaumont (1862-1912), som skaffet eksemplarene Charles Eliot baserte sin originale beskrivelse på.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Cumanotus beaumonti (Eliot, 1906). www.artsdatabanken.no/Pages/308069. Nedlastet <dag/måned/år>