Cuthonella concinna (Alder & Hancock, 1843)

Cuthonella concinna er en brunlig og lite iøynefallende art som blir opptil 20 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet, men med en relativt bred fot og hale. Ryggsiden er besatt med opptil 10 tverrstilte rekker med cerata, med omtrent fem cerata på hver side av ryggen. Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit med korte munntentakler og noe lengre rinoforer. Tarmkanalene i cerata har en lys brun til mørk brunlilla farge. Den eneste ytre pigmenteringen forekommer som hvite tupper på cerata, munntentakler og rinoforer.

Arten har en nordlig utbredelse langs den europeiske kysten av Atlanterhavet fra Frankrike nordover til de Britiske øyer, Færøyene og Island, samt den svenske vestkysten. Den er også funnet på den amerikanske østkysten i Canada og nord i USA. I Norge er det registrert en håndfull eldre funn fra Oslofjorden og nord til Nordland. De fleste nyere funn er gjort i Finnmark.

Cuthonella concinna spiser hydrozoer, og den er funnet på hardbunn der det finnes mye hydrozoer. Den er funnet sammen med ulike arter hydrozoer i slektene Diphasia, Dynamena, Sertularia, Hartlaubella, Laomedea og Obelia. Selv om den er vanlig på grunt vann og i fjæra, er den også funnet så dypt som ned til 400 meters dyp.

Cuthonella concinna er nylig rebeskrevet og er funnet å ha sin nærmeste slektning i Stillehavet, med et nærmest identisk utseende. I 1922 beskrev Nils Hjalmar Odhner en art han ga navnet Cuthona distans fra Vadsø. Som en del av rebeskrivelsen av C. concinna ble Cuthona distans funnet å være et synonym til Cuthonella concinna.

Sletktsnavnet Cuthonella baserer seg på navnet Cuthona som Alder & Hancock hentet fra den gaeliske sagafortellingen «Poems of Ossian» fra 1850.

Artsnavnet concinna kommer fra latin og betyr elegant.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Cuthonella concinna (Alder & Hancock, 1843). www.artsdatabanken.no/Pages/308065. Nedlastet <dag/måned/år>