Diaphoreolis viridis (Forbes, 1840)

Diaphoreolis viridis kan bli opptil 30 mm lang. Den har en lang og slank snegleformet kropp som er tett besatt med opptil 9 tydelige vertikale rekker med cerata på ryggsiden, med opptil 7 cerata i hver rekke. Karakteristisk for arten er at disse vertikale rekkene med cerata er tydelig oppstilt og uten overlapp. Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit eller lys gul. Tarmkanalene i cerata har en karakteristisk mørk grønn farge, men kan være brunaktig. Ytre pigmentering består av hvite prikker. Prikkene samles i en hvit ring nær tuppene på cerata, og en mer eller mindre tydelig hvit stripe ned mot basis. I tillegg danner de hvite prikkene hvite tupper på munntentaklene og rinoforene. Et annet typisk trekk for denne arten er de tydelige hvite cnidosekkene i cerata.

Arten har sin hovedutbredelse langs den atlantiske kysten av Frankrike nordover til de Britiske øyer, Island og vestkysten av Sverige, til Murmansk og Kvitsjøen. I Norge er den funnet langs hele kysten fra Oslofjorden til Finnmark, så langt nord som Bjørnøya, og ved Jan Mayen.

Diaphoreolis viridis spiser hydrozoer, og vi finner den som regel i områder med mye hydrozoer, på alt fra steinete hardbunn og berg til tareskog og flytebrygger. Den er funnet helt ned til 250 meters dyp. Den spiser på flere ulike arter hydrozoer i slektene Abietinaria, Nemertsia, Sertularella, Clytia, Antennularia, Eudendrium og Sertularia.

Eggene legges som et hvitt bånd som står på høykant, i en spiral med opptil halvannen omdreining. Eggmassen kan inneholde opptil 2000 egg, som er individuelt innkapslet og måler ca. 134 mikrometer. Ved de britiske øyer er egglegging rapportert fra februar til august, og i juli i Kvitsjøen i Russland.

Slektsnavnet er avledet fra diaphoros som kommer fra gresk og betyr ulik. Iredale & O’Donoghue som beskrev slekten, ga ingen forklaring på de nye slektsnavnene de introduserte i 1923, men i sin korte artikkel knytter de nye navn til mange ulike arter av Eolis som var en samlegruppe for ulike arter av aeolide arter. Diaphoreolis betyr da rett og slett "ulik fra Eolis".

Artsnavnet viridis kommer fra latin og betyr grønn.

I 2023 ble slekten Diaphoreolis revidert, der det ble beskrevet nye på den amerikanske vestkysten, og det kom til en ny art, D. stipata, i våre farvann. Utbredelsen som er rapportert i tidligere litteratur er derfor innskrenket, arten er kun kjent fra europeiske farvann. I tillegg er det også verdt å revidere eldre funn av D. viridis når det gjelder dybdeutbredelse.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Diaphoreolis viridis (Forbes, 1840). www.artsdatabanken.no/Pages/308060. Nedlastet <dag/måned/år>.