Coryphella verrucosa (M. Sars, 1829)

Arten har delvis gjennomsiktig hvit kropp, som er smal med lange fothyrno. Kroppen kan bli opptil tre cm lang. Den har lange munntentakler som er litt lengre enn rinoforene. Rinoforene er besatt med små vorter som gir et rynkete utseende. Arten mangler rygglister. Cerata sitter i 5–7 grupper, og i hver gruppe sitter cerata i jevne diagonale rekker. Det er et tydelig mellomrom mellom første gruppe cerata og den neste gruppa. Cerata er fingerformete med spiss tupp, og en avlang og tydelig cnidosekk. Cerata kan også være korte og nærmest klubbeformete.

Tarmkanalene i cerata er variable i farge, vanligvis rødbrune, oransje eller rødlige. Tuppen på munntentakler og rinoforer har hvit pigmentering, og ofte som en strek fra tuppen og nedover. Rinoforene har et oransje fargeskjær. Det er en tynn hvit linje på ryggen fra bakkroppen og ut på halen. Halen er tydelig lang. Det er en smal ring med hvit pigmentering under tuppen på cerata. Hos individer med korte cerata er ringen med hvitt pigment bred og dekker tuppen.

Arten finnes langs hele kysten. Ellers er den utbredt i Danmark, Sverige, nord og øst i Storbritannia, og på østkysten av Nord-Amerika. 

Coryphella verrucosa spiser hovedsakelig hydrozoen Tubularia indivisa, og den observeres derfor ofte på eller i nærheten av denne hydrozoen. Her kan den treffes på i store antall. Små individer (juvenile) kan også spise andre arter hydrozoer.

Eggene legges i lange strenger som danner uregelmessige klaser rundt individer av Tubularia indivisa. På flat bunn legges den tynne eggstrengen i en spiral. Strengen inneholder flere tusen egg som måler 85–100 mikrometer i diameter, og observeres typisk fra april til juni.

Michael Sars beskrev arten Eolidia verrucosa fra individer funnet i områdene rundt Bergen. Arbeidet ble publisert i 1829 og var en av de tidligste detaljerte arbeidene om nakensneglarter fra Norge. Sars gir en detaljert beskrivelse og gode illustrasjoner av individer med korte cerata, og han poengterer i beskrivelsen at disse er korte, smalere nederst og butt i tuppen. Det stemmer godt overens med det som observeres som nærmest klubbeformete cerata med bred hvit pigmentering i tuppen.

I 1832 beskrev George Johnston Eolidia rufibranchialis fra Storbritannia, arten som vanligvis beskrives med lange cerata. De som fulgte etter Sars og Johnston anså de to beskrevne artene for å være samme art, at den morfologiske variasjonen var så stor og dermed inkluderte begge beskrivelsene. Johnston sitt navn er da et synonym til Sars sitt navn verrucosa, fordi Sars sitt navn er eldre. Det har siden vært diskusjon om det skulle være en eller to arter. Paul Løyning som publiserte et større arbeid om nakensnegler i Drøbaksundet i 1922, holdt de for to ulike arter.

I Sverige tok Robert Eriksson tak i denne utfordringen og ville undersøke sammenhengen mellom de to morfologisk ulike artene genetisk. Han brukte individer av begge former fra Sverige. Resultatene de kom frem til var entydige, det er ingen genetisk forskjell som tilsier at individer med korte og lange cerata er ulike arter. Dermed holder fortsatt teorien om at C. rufibranchialis og C. verrucosa er en og samme art. Beskrivelsen av arten som er gitt over følger i hovedsak den måten som er vanlig å beskrive denne arten på, med lange cerata, men variasjonen med korte cerata er tatt med i beskrivelsen.

For slektsnavnet Coryphella er betydningen litt uklar. Det kan stamme fra gresk koryphe, som betyr krone (som i toppen av hodet), alternativt fra Proto-Indo-Europeisk kerh som betyr topp eller horn. Endelsen –ella er diminutiv og betyr liten. En vanlig tolkning av navnet er “småhodet”, men det kan også peke på rinoforene.

Artsnavnet verrucosa har opphav i latin og betyr full av vorter, som peker på rinoforene som er tett besatt med små vorter.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C (2021). Coryphella verrucosa (M. Sars, 1829). https://www.artsdatabanken.no/Pages/308049. Nedlastet <dag/måned/år>.