Furudvergmarihøne Scymnus suturalis Thunberg, 1795

Voksne: Grunnfargen på hodet og pronotum er svart, og dekkvingene er rødbrune. Dekkvingene har en stor svart flekk ved basis som strekker seg nedover langs sømmen og smalt langs sidene, men spissen på dekkvingene er alltid rødbrun. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er ensrettet bakover ved basis og skrått utover mot spissen. Første bakkroppsledd har fullstendige lårlinjer. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er brune til brunsvarte. Antennene er korte. Lengde: 1,8–2,2 mm. 

Furudvergmarihøne er vidt utbredt og vanlig over det meste av landet. Den er også vidt utbredt ellers i Norden og Europa. Den finnes østover i Kaukasus, Sibir og Mongolia og er også kjent fra Nord-Amerika.

Furudvergmarihøne er først og fremst en skogsart, men finnes også i parker og hager, der den er knyttet til skjoldlus på furutrær. Koch (1989) oppgir skjoldlusa Chionaspis salicis som vert. Den er ofte å finne på frittstående furuer eller i varme kantsoner. Arten overvintrer som voksen under bark eller i strøfall ved stammebasis.