Myrmarihøne Anisosticta strigata (Thunberg, 1795)

Voksne: Grunnfargen på pronotum og dekkvingene er blek gul. Dekkvingene har et svart bølgemønster langs sømmen og på hver dekkvinge. To svarte flekker står isolert i bakre del av dekkvingene. Pronotum har som regel to store svarte flekker. Hodet er svart i bakre del med varierende gule tegninger foran. Bein og antenner er gule, og antennene er forholdsvis lange. Lengde: 2,5–3,5 mm. 

Larve: Grålig grunnfarge med mørke tuberkler. Brystdelen har ei lys midtstripe. De fremste bakkroppsleddene er lyse i bakkant og hele fjerde bakroppsledd er lyst. Beina er mørke.   

Myrmarihøne finnes spredt på myrområder i høyereliggende strøk. I Sør-Norge er den funnet flere steder i Trøndelag, og det foreligger et gammelt funn fra Geilo. De fleste funnene fra Norge er fra Troms og Finnmark. Ellers i Norden finnes den spredt i nordlige deler av Sverige og Finland. Arten har en holarktisk utbredelse og er funnet i Alaska og Kanada. Den er vidt utbredt i nordlige deler av Russland, og skal også være funnet i Mongolia og nordlige Kina (Karjalainen 2020), men er ellers ikke funnet i andre land i Europa eller Asia.

Myrmarihøne er begrenset utbredt i høyereliggende myrområder i nordboreal og lavalpin sone. Den er funnet både i grasvegetasjon og i dvergbjørk- og vierkratt. Arten antas å leve av bladlus som sine nærmeste slektninger. Arten er mest vanlig på våren i mai og juni. Den nye generasjonen klekker i august og september og overvintrer i strøfallet på bakken.