Aksmose
Cryphaea heteromalla
Aksmose er sjelden i Norge, men rapporter fra Europa tyder på at den kan være på fremmarsj. I Norge er arten kun påvist på Sør-Vestlandet der den for det meste vokser på trestammer i åpne miljøer. Arten har svært karakteristiske kortstilkete sporehus som gjør at den ikke kan forveksles med andre arter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Aksmose vokser i grågrønne til mørkegrønne tuer eller matter med utstående skudd. De primære stenglene er som oftest krypende, mens de sekundære stenglene ofte er utstikkende fra det som oftest loddrette substratet. Skuddene er opptil 3 cm lange, sparsomt og uregelmessig forgreinete. Bladene er utstående som fuktige og vanligvis rette. Bladformen er eggrund og tydelig avsmalnende mot basis, i øvre del gradvis avsmalnende mot en nokså bred og kort spiss. Bladnerven er enkel, kraftig og når minst 60 % opp i bladet. Bladkanten er bredt tilbakebøyd i nedre del og uten tenner i kanten. Hjørnecellegruppene er store, og cellene er avlange i formen og strekker seg et stykke oppover langs bladkanten. Sporofytter forekommer svært vanlig. Disse har korte stilker og sitter delvis skjult bak hunnbladene i rekker oppover skuddet, som kan minne om et aks.
Forvekslingsarter
Aksmose har få forvekslingsarter dersom sporofytter finnes. Dersom sporofyttene mangler kan det være litt vanskeligere, men kombinasjonen av korte celler og lang, enkel nerve vil eliminere de fleste forvekslingsfarer.
Økologi
Arten vokser på lokaliteter med høy luftfuktighet, der den vokser på stammer av løvtrær, blant annet i parker og skogholt. Den er også rapportert å kunne vokse på betong.
Utbredelse
Arten er utbredt fra Agder til Hordaland, men det er få funn av den. Utbredelsen ellers omfatter Sverige og Danmark, store deler av Europa, Makaronesia, Afrika og sørvestlige deler av Asia.