Jorunna tomentosa (Cuvier, 1804)

Jorunna tomentosa tilhører en familie av doride nakensnegler der kappeturberklene har karophyllidier. Det vil si at hver tuberkel består av en papill omkranset av tynne og langstrakte fingerlignende spikler. Dette gir arten et fløyelsaktig utseende fordi kappa som dekker hele kroppen er tett besatt med disse små og glinsende karophyllidiene.

Fargen på kappa er gråhvit, kremaktig gul, mørk gul, lys oransje eller oransje-brun. Karakteristisk for arten er parvise serier med 4–9 mørke flekker, eller spettet med lyse brune spredte flekker. Hos noen individer kan brune flekker mangle. Rinoforene har 9–12 lameller, er som regel gulhvite til snøhvite, og kan ofte kan være spettet med små sorte prikker eller brun pigmentering. Gjellebusken kan fremstå som liten fordi den lett trekkes inn i kappa, men den består av 9 til 14 gjellegreiner som har en gul- eller snøhvit farge.

Dette er en relativt stor art som kan bli opptil 50 mm lang, som oftest 20–30 mm.

Arten er funnet fra Middelhavet og nordover langs kysten til de Britiske øyer og Færøyene. Den er også kjent fra den østlige atlanterhavskysten til Sør-Afrika.  I Norge er den funnet langs hele kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden. .

Jorunna tomentosa lever på hardbunn fra lavt i fjæresonen og ned til 400 meters dyp der den lever av svamper i slekten Haliclona. Tidligere observasjoner der den er rapportert å spise svampen i slekta Halichondoria er sannsynligvis feilidentifiseringer.

Det brede, hvite eggbåndet legges på høykant i en ryddig, tett spiral på bunnen. Eggmassen kan inneholde opptil 145 000 egg som måler 60–90 mikrometer i diameter. Arten kan reprodusere når den har nådd en størrelse på 20 mm. Eggene klekkes ifølge Thompson og Brown (1984) etter 23 dager ved 9–10°C. Egglegging er observert fra februar til august ved de britiske øyer, og i september i Biscayabukta.

Jorunna er et navn hentet fra den islandske Laxdøla-sagaen oppkalt etter Jorunn Bjørnsdotter. Den danske forskeren Rudolph Bergh som beskrev slekten hentet mange navn fra norrøn historie, deriblant navnene på slektene Cadlina, Aldisa, Adalaria og Jorunna.

Artsnavnet kommer fra latin tomentosus som betyr fløyelsaktig.

Det er nylig gjort en revisjon av Jorunna tomentosa, der Jorunna artsdatabankia ble skilt ut og beskrevet som en egen art. Det betyr at kunnskapen om J. tomentosa er oppdatert, og noe innskrenket sammenlignet med den vanlige litteraturen som brukes ved identifisering og som kilde til kunnskap om arten.

I tillegg til at J. artsdatabankia tydelig var en annen art, viser resultatene fra studien (Neuhaus m.fl. 2021) at de studerte individene navngitt som J. tomentosa var delt i to ulike grupper, kalt gruppe A og B i studien. Resultatene var derimot ikke entydige ut fra ytre morfologi, indre anatomi og genetikk til å kunne vise om det faktisk er snakk om to ulike arter. Arbeidet foreslår at det er en artsdannelsesprosess som pågår, og som trenger et større grunnlag med studier av langt flere individer for å komme videre med disse spørsmålene.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Jorunna tomentosa (Cuvier, 1804). www.artsdatabanken.no/Pages/300869. Nedlastet <dag/måned/år>.