Goniodoris nodosa
Goniodoris nodosa er en av de vanligste nakensneglene i bunnen av tareskogen langs norskekysten, der den beiter på sekkdyr. Den er lett å kjenne igjen som en liten hvit snegle med tydelig redusert kappe på oversiden av kroppen.
Kjennetegn
Goniodoris nodosa er en liten og hvit art nakensnegl som lyser opp i tareskogen. Den kan bli opptil 30 mm lang og er ganske karakteristisk med en redusert kappe som kun dekker oversiden av kroppen som et lite miniskjørt, der både hodet og halen tydelig titter fram. Kanten på den reduserte kappa er bølgete med et lite innsnitt bak gjellebusken. Langs midtlinjen på ryggen går en kjøl med 1 til 2 tydelige rekker med tuberkler på hver side. Fargen på kroppen er hvit med gult eller rødlig skjær, og den er dekket med bittesmå hvite eller svovelgule prikker. Området rundt rinoforene og gjellebusken er fargeløst. Gjellebusken er stor med opptil 13 gjellegreiner og har samme farge som kroppen.
Goniodoris nodosa tilhører familien Goniodorididae som er en gruppe doride nakensnegler uten heldekkende kappe, men hvor restene av kappa er formet som en rand besatt med forlengede papiller.
Utbredelse
Arten er utbredt langs den atlantiske kysten av Spania og Frankrike, de Britiske øyer og Færøyene og langs hele norskekysten nord til Varangerfjorden.
Levesett
Goniodoris nodosa finner vi hovedsakelig i tareskogen ned mot 20 meters dyp, der den som juvenil beiter på gelatinøse mosdyr som Alcyonidium, og der den som voksen spiser sekkdyr, som for eksempel Botryllus, Dendrodoa og Diplosoma.
De hvite eggene legges i flate, pølseformete halvsirkler eller sirkler på bunnen, omsluttet av en transparent masse. Eggmassen kan inneholde opptil 30 000 egg som måler 70–100 mikrometer i diameter.
Arten kan samle seg i store mengder for å pare seg og gyte, og man kan finne hundrevis av dem på et lite område om våren eller tidlig på sommeren. Etter eggleggingen dør de voksne sneglene, som da er ca. 1 år gamle.
Forvekslingsarter
Etymologi
Navnet til slekta Goniodoris kommer fra gresk gonio som betyr vinkel eller kant. Doris er et navn fra gresk mytologi der Doris var en havnymfe som var datter av havgudene Oceanus og Tethys.
Artsnavnet nodosa kommer fra latin og betyr knudrete.
Kilder
Larsen M (1925). Nudibranchfaunaen i Drøbaksundet. II: Holo- og cladohepatica. Skrifter utgitt av det Norske Vitenskaps-Akademi i Oslo i Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse 1925: 1–60.
Picton B og Morrow C (2023). Nudibranchs of Britain, Ireland and Northwest Europe. Princeton University Press, Oxford. 360s.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Goniodoris nodosa (Montagu, 1808). www.artsdatabanken.no/Pages/300866. Nedlastet <dag/måned/år>.