Beroe abyssicola
Bildetekst her
Beroe abyssicola finnes vanligvis i Polhavet, og lever som regel under 400 meter, helt ned til 2000 meter under havoverflaten. Imidlertid ble Beroe abyssicola i nylige studier funnet å være mer vanlig i Svalbard-regionen, også i prøvene som er tatt mellom 100 meters dyp og overflaten. Denne arten er derfor kanskje mer vanlig enn tidligere antatt.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
-
- Lisens
- CC BY-SA 4.0
- Opphav
- Sanna Majaneva
- Utgiver
- Universitetet i Tromsø
- Last ned (251 KB)
- Rediger (Krever innlogging)
Bildetekst her
Kjennetegn
Kroppsformen er sylindrisk, langstrakt, med en litt bredere aboral ende. Både den aborale og orale enden er avrundet, noe som gir arten et jevnt utseende. Kroppen er ikke flat, men ganske oval eller rund sett fra oral ende. Kamrekkene strekker seg fra aboral ende, mot oral ende, og er½ - 2/3 av kroppslengden. Inni det ytre kroppslaget, er meridionalkanalenes sidekanaler meget forgrenet, men ikke sammenkoblet med hverandre. Fargen til magehulen er rød eller oransje, men dette er ikke så synlig på grunt vann. De har sterkere farger når de observeres på dypere vann. Arten kan bli opptil 70 mm lang.
Bildetekst her
Utbredelse
Beroe abyssicola finnes i Arktis, for eksempel rundt Svalbard.
Forvekslingsarter
Artene i slekten Beroe kan være vanskelig å skille. Kjennetegn å se etter er generell kroppsform og forgrening av meridionalkanalene. Hos Beroe ovata er meridionalkanalenes sidekanaler meget forgrenet og danner et nettverk, i B. cucumis og B. abyssicola er sidekanalene forgrenet, men ikke sammenkoblet med hverandre, og hos B. gracilis har de svært få grener. Kroppsformen sett fra den orale eller aborale enden til B. cucumis, B. abyssicola og B. gracilis er omtrent oval eller sylindrisk, mens B. ovata flates ut som en vott.
