Storlundmose
Brachythecium rutabulum
Storlundmose vokser i næringsrike og fuktige skogmiljøer. Den er vanlig i store deler av landet og kjennetegnes av sine kraftige skudd og greiner.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Storlundmose vokser i grønne til gulgrøne, ofte ganske tykke matter. Skuddene er 3–12 cm lange med tett uregelmessig fjærliknende forgreining. Stengelbladene er skrått utstående eller tiltrykte, skålformet, rake eller svakt bøyde. Bladene er bredt eggrunde til triangulære og smalner fra rett ovenfor basis av bladet gradvis av mot en tydelig spiss. Bladene har ofte svakt utviklede lengdefolder. Bladnerven er lang og enkel og når vanligvis 35–65 % opp i bladet. Bladkanten er for det meste tydelig tannet, mest tydelig hos greinbladene. Cellene er 7–13 x 61–153 µm. Hjørnecellegruppene er av varierende størrelse og er utydelig avgrenset fra andre bladceller og løper ikke opp langs bladkanten. De består av rektangulære celler. Kapselskaftet har knudrete overflate.
Økologi
Arten vokser på marken, stein eller dødt trevirke på fuktige steder, først og fremst i næringsrike skoger i lavlandet. Den kan også vokse i mer åpne naturtyper.
Utbredelse
Arten er utbredt i hele landet, men ser ut til å være sjelden lengst i nord og i fjellet.
Forvekslingsarter
Storlundmose kjennetegnes av sine kraftige skudd og greiner og det er ingen åpenbar fare for forveksling.