Slik sprer de fremmede artene seg til naturen

Fremmede arter kommer til Norge som et resultat av menneskelig aktivitet. Dette kan være en bevisst (tilsiktet) import eller også et resultat av ubevisst (utilsiktet) import.

Import av trær og prydplanter fra ulike deler av verden til hager og parker har lange tradisjoner i Norge, og langt over halvparten av artene på Fremmedartslista er nettopp bevisst importert til bruk i hagenæringen. Også til en rekke andre formål har det blitt importert arter, som for eksempel til bruk i skog- og landbruk.

Andre arter har kommet til Norge fordi vi mennesker ubevisst har tatt dem med oss hjem. De kan for eksempel komme som blindpassasjerer i varetransport, som forurensning i frøblandinger eller som parasitter på andre arter vi importerer.

Noen arter, som allerede er etablert som fremmede arter i våre naboland, kommer til Norge ved at de sprer seg selv over grensen – såkalt naturlig spredning.

Etter at fremmede arter har kommet til Norge, kan de spre seg til naturen og etablere seg der. Dette kan skje på forskjellig vis.

I Fremmedartslista 2018 kategoriseres artene etter seks forskjellige måter de kan spre seg ut i naturen på – såkalte spredningsveier. Disse er definert i en internasjonal standard:

• Rømming/forvilling: Arten har rømt fra for eksempel et oppdrettsanlegg eller forvillet seg fra en hage.
• «Forurensning»: Arten følger med levende/døde organismer eller organisk materiale som parasitt (dvs. den transporterte organismen er vektor) eller som annen «smitte»
• Blindpassasjer: Arten følger med under transport av mennesker, varer eller kjøretøy/fartøy.
• Utsetting: Arten er bevisst satt ut i naturen av mennesker.
• Egenspredning: Arten sprer seg ut i naturen på egen hånd fra naboland eller fra ville fremmede bestander i Norge.
• Korridor: Arten sprer seg på egenhånd via menneskeskapte installasjoner som f.eks. en tunnel eller en bru.

Arter som importeres bevisst ender ofte opp i et produksjonsareal ute, eller også innendørs i butikker, gartnerier, lagerbygninger ol. Flest fremmede arter sprer seg til naturen ved at de forviller seg eller rømmer fra slike utendørs- eller innendørsarealer. Dette gjelder 56 % av de risikovurderte artene på Fremmedartslista 2018. Majoriteten av disse er planter som forviller seg fra hager.

Fremmede arter kan spres som «forurensning» ved at hageavfall blir dumpet utenfor hagegjerdet. Slike planterester kan ha med seg fremmede parasitter som etter dumpingen kan spre seg i naturen. Hele 37 % av artene har kommet ut i naturen som forurensning/smitte på organisk materiale. Arter som spres som forurensning kan for øvrig også spres direkte i naturen, uten først å ta veien om produksjons- eller innendørsarealer.

Fremmede insekter, planterester og frø kan følge med som blindpassasjer, på kjøretøyer eller til og med under skosålene våre. Også blindpassasjerarter kan spres direkte til naturen. Totalt 19 % av artene på Fremmedartslista har spredt seg som blindpassasjerer.

Flere av artene på Fremmedartslista er satt direkte ut i naturen av mennesker (8 %), og da ofte for jakt- og fiskeformål.

Noen fremmede arter sprer seg på egen hånd direkte ut i naturen (7 %). Dette gjelder blant annet arter som er fremmede i våre naboland og som sprer seg naturlig til norsk natur.