Antall arter i hver risikokategori - Fastlands-Norge med havområder

På bakgrunn av vurderingene klassifiseres artene til en av følgende fem risikokategorier: ingen kjent risiko NK, lav risiko LO, potensielt høy risiko PH, høy risiko HI eller svært høy risiko SE. Økologisk risiko kvantifiserer hvilken påvirkning fremmede arter har på naturmangfoldet.

Av de 1473 vurderte fremmede artene for Fastlands-Norge med havområder har 127 (9 %) arter svært høy risiko, 106 (7 %) er vurdert til høy risiko, 103 (7 %) til potensielt høy risiko og 703 (48 %) til lav risiko. 434 arter har ingen kjent risiko NK på naturmangfoldet. Disse har ingen kjente økologiske effekter ut ifra det vi vet i dag, det er heller ikke kjent at de sprer seg. Det er derimot viktig å ikke avskrive slike arter fra å inneha en potensiell risiko for naturmangfoldet i Norge på lang sikt.

Blant de 12 regionalt fremmede artene som er vurdert har 4 svært høy risiko, 2 høy risiko, og 6 arter har lav risiko.

Sammenhengen mellom invasjonspotensial og økologisk effekt bestemmer risikokategori. Arter med svært høy risiko har moderat eller stort invasjonspotensial samtidig som den økologiske effekten er middels eller stor. Arter som utgjør lav risiko har lite, begrenset eller moderat invasjonspotensial, kombinert med ingen kjent, liten eller middels økologisk effekt.

Arter med potensielt høy risiko inkluderer arter som enten har laveste grad av invasjonspotensial kombinert med største grad av økologisk effekt eller største grad av invasjonspotensial kombinert med laveste grad av økologisk effekt. Denne kategorien inkluderer dermed to grupper av arter som har en helt ulik form for risiko.

Norge er et langstrakt land med stor variasjon i bioklimatiske forhold og andre miljøforhold. Fremmede arter kan dermed ha ulik økologisk risiko i ulike deler av Norge. Arter med en viss utstrekning i utbredelsen vil dermed oppleve ulike miljøbetingelser.

I 2018 er den økologiske risikoen begrenset til visse klimasoner for 77 arter, derav 37 dørstokkarter. Gode eksempler er sørhare Lepus europaeus og russesvalerot Vincetoxicum rossicum. Begge finnes i Sørøst-Norge og er vurdert til svært høy økologisk risiko.

133 arter, derav 41 dørstokkarter, har en økologisk risiko som er begrenset til bestemte naturtyper. Den økologiske risikoen for f.eks. alpefuru Pinus mugo er særlig knyttet til sørlige sanddyneområder og til kystlynghei. Alpefuru er vurdert til svært høy risiko.

Upåvirka av geografisk variasjon baserer risikokategorien seg på artens største påvirkning på norsk natur.