V1-C-8 temmelig til ekstremt kalkrike myrkanter 1:5000

Myr nær fastmark eller kilder, eller på grunn torv, som tilføres mineraler fra jordvann og kildevann med pH >6. Vanligvis stort artsmangfold i feltsjiktet, både av graminider og urter. Brunmoser dominerer i bunnsjiktet. Stort innslag av fastmarksarter (f.eks. fra skog eller hei). Forekommer først og fremst på baserik grunn. I lavlandet ofte i tilknytning til rike kilder eller i lagg og dråg på høymyrkompleks. Kan utgjøre store deler av myrkomplekser i høyereliggende strøk, gjerne på bakkemyr.

Myrkant har dominans av arter som også finnes på fastmark (f.eks. skogsarter på tuer), eller som ofte er knyttet til fastmarksnære deler av myra. Myrkantvegetasjon kan imidlertid dekke store deler av, eller hele myrer. Myrflate domineres av arter som mangler på fastmark og som typisk skyr fastmarksnære deler av myra. Merk at det også finnes regional variasjon i artenes fordeling på myrkant og myrflate; noen typiske myrflatearter på Østlandet er indifferente på Vestlandet, bl.a. rome, bjørneskjegg og klokkelyng. Merk også at noen typiske myrflatearter er knyttet til de våteste partiene på myr, og derfor kan mangle i fastmatte- og tuedominerte myrer, f.eks. sivblom og hvitmyrak.

Dekker små arealer i lavlandet, der hovedsakelig i flatt terreng eller i forsenkinger. Større forekomster i høgereliggende strøk, gjerne i hellende terreng. Flyfoto: Oftest middels grønn farge og jevn tekstur som varierer med innslaget av busker og trær. Tekstur og farge varierer noe innen regioner. På kysten og opp mot fjellet kan det være vanskelig å skille typen fra andre åpne områder på flyfoto.

Forekommer i hele landet BN-LA, O3-C1, vanligst i MB-LA. Små forekomster i BN. Sjelden på Sørlandet og Sørvestlandet på grunn av små arealer med baserik grunn.