V1-C-3 sterkt intermediære og litt kalkrike myrflater 1:5000

Myr med tilførsel av mineraler fra jordvann med høyere pH enn i V1-C-2. Både arter som er typiske for kalkfattig myr og arter som er typiske for kalkrik myr forekommer, og artsmangfoldet i feltsjiktet er større enn i V1-C-2, spesielt av graminider. Det er også innslag av urter, mens vedvekster spiller en liten rolle. I lavlandet forekommer typen gjerne i tilknytning til intermediære kilder og mer diffuse grunnvannsframspring og sig fra omkringliggende fastmark eller i lagg og dråg på høymyrkompleks.

Myrflate domineres av arter som mangler på fastmark og som typisk skyr fastmarksnære deler av myra. Myrkant har dominans av arter som også finnes på fastmark (f.eks. skogsarter på tuer), eller som ofte er knyttet til fastmarksnære deler av myra. Myrkantvegetasjon kan imidlertid dekke store deler av, eller hele myrer. Merk at det også finnes regional variasjon i artenes fordeling på myrkant og myrflate; noen typiske myrflatearter på Østlandet er indifferente på Vestlandet, bl.a. rome, bjørneskjegg og klokkelyng. Merk også at noen typiske myrflatearter er knyttet til de våteste partiene på myr, og derfor kan mangle i fastmatte- og tuedominerte myrer, f.eks. sivblom og hvitmyrak.

Mindre arealer i låglandet, hovedsakelig i flatt terreng eller i forsenkinger. Dekker større arealer i høgereliggende områder; der også i slake helninger. Flyfoto: Farge varierer fra brun til mørkt grønn avhengig av når på året fotoet er tatt. Oftest åpne områder med jevn tekstur. På kysten og opp mot fjellet kan det være vanskelig å skille typen fra andre åpne områder på flyfoto. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

Forekommer i hele landet i BN-LA, O3-C1, men med tyngdepunkt i MB-LA og med små forekomster i BN.