T32-C-3 intermediær eng med mindre hevdpreg 1:5000
Karakteriseres av ekstensivt hevdpreg med moderat intensitet. Feltsjiktet er dominert av gressarter og med varierende innslag av urter og skogsarter (karplanter og moser). Engene forekommer som kantsoner til enger eller som åpne til tresatte enger eller hagemarker og i utmark.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
T32-C-3 finnes på relativt harde og kalkfattige bergarter og nokså kalkfattig frisk til fuktig mark med en viss jorddybde. Artssammensetning med forekomst av litt kalkkrevende arter skiller mot T32-C-1, som f.eks. bleikstarr, setergråurt, skogstorkenebb, legeveronika og engfiol. Forekomst av lyngarter og andre arter typisk for skogsmark øker med redusert hevdpreg og avtakende bruk (seinere gjengroingsstadier). Seinere gjengroingsstadier på tett grasdominert mark kan ha sparsomt mosedekke pga. mye dødt gras. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer i ulike terrengposisjoner, vanlig i flatt til svakt hellende terreng, i forsenkninger mm. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Grasdominans gir oftest klar, middels mørk grønn farge i flyfoto; mørkere farge ved økende innslag av lyngarter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i Flyfoto. Når tresatt, styrer tresjiktsdominanten(e) tekstur og farge i flyfoto.
Utbredelse og regional fordeling
Finnes over hele landet (BN-LA; O3-C1).
Viktigste forvekslingstyper
Intermediær tørreng med mindre hevdpreg (T32-C-13) og øvrige inter-mediære (T32-C-4, 6, 14) og kalkfattige enger (T32-C-1, 2,11,12).
