T26-C-1 fjellhei-initialer 1:5000

Fjellhei-initialer finnes i arealer som har smeltet fram etter lille istids maksimum, og som er dekket av løsmasser. Det vil for det norske fastlandet si etter ca. 1750, i Arktis noe seinere,. Her foregår det en langsom primærsuksesjon der det gjennom etablerings- og konsolideringsfasen (LA∙cdef) finner sted en gradvis differensiering av artssammensetningen i retning av normale natursystemer over skoggrensa. I fjellhei-initialer er dette først og fremst fjellhei, leside og tundra (T3), men også, på steder med tilførsel av stagnerende eller bevegelig vann, mot åpen jordvannsmyr (V1) eller kaldkilde (V4). Nedenfor skoggrensa omfatter kartleggingsenheten skogsmarksinitialer. Utviklingen mot disse hovedtypene avhenger av lokale økologiske forhold, topografi, snødekkevarighet og markfuktighet, men kartlegges som T26-C-1 inntil overgang til disse natursystemene har funnet sted. Fjellhei-initialer skiller seg fra disse ved at jordsmonnet er tynt og uten tydelige sjikt, siden jordsmonnutvikling tar lang tid. Det er uvisst hvor lang tid breforlandet trenger for å utvikle økosystemer som med hensyn til jordsmonns- og andre økosystemegenskaper ikke kan skilles fra fjellhei, leside og tundra, snøleie, fastmarksskogsmark, åpen jordvannsmyr, kaldkilde og våtsnøleie, men sannsynligvis dreier det seg om vesentlig mer enn 250 år for de fleste av disse typene, kanskje med unntak av kilder som synes å kunne etablere en typisk vegetasjon i løpet av noen tiår, eller kanskje 100 år. Artssammensetningen vil gradvis endres i retning ettersuksesjonstilstanden, og lister over diagnostiske arter finnes under de respektive hovedtypene. Fjellhei-initialer skilles fra snøleieinitialer på grunnlag av snødekkets varighet, og mangel på eller liten forekomst av snøleiearter. Breforland i pionerfasen karakteriseres av mye blottlagt mineraljord og pionerarter der differensiering av natursystemer ikke er påbegynt. Kartlegges best ved å ha kjennskap til plassering av de ytterste morenene (fra ca. 1750).

Finnes nedenfor breer, oftest i fjellet, men også nedenfor bretunger i daler. Rabber og lesider.

SB-HA, O3-C1. Vanligst i NB og i fjellet, sjelden i O3.