T3-C-2 kalkfattig fjell-lynghei
Kalkfattig fjell-lynghei karakteriseres av artsfattig, lyngdominert vegetasjon, i blant med lave kratt, få og lite kalkkrevende gras og urter. Bunnsjikt er mosedominert, med innslag av lav. Kartleggingsenheten har et mer tett og homogent feltsjikt enn lavheier.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
På svært kalkfattig mark med podsolprofil og tykt råhumuslag, ofte på store, svakt hellende flater med et stabilt og relativt tykt snødekke. Forekommer i LA i øvre og til dels midtre deler av rabbe-snøleiegradienten. Grenser nedad mot leside og oppover mot lavhei og rabbe. Snødekket gir god beskyttelse mot vindslitasje og lave temperaturer. Jordsmonnet er sjelden frosset og normalt ikke utsatt for jordflyt (solifluksjon). Snøen smelter tidligere ut enn i T3-C-1 (vanligvis i mai/juni), og gir relativt god markfuktighet og lang vekstsesong. Noe tørkeutsatt, med innslag av tørketolerante arter. Dominert av lyngarter og dvergbjørk. Krattenes høyde reflekterer snødybden, da skudd som stikker opp av snøen utsettes for sterk vind, frost og tørke. I sentrale deler av Østlandet dominert ofte av einer og dvergbjørk. I oseaniske strøk mer røsslyng, gråviere, og musøre. Mangler intermediære og kalkkrevende arter.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Svakt hellende flater.
Utbredelse og regional fordeling
LA, O3-C1. I hele landet.
