Svartmunnet kutling
Neogobius melanostomus
Svartmunnet kutling er en storvokst kutling som kan bli opptil 25 cm lang. Den hører naturlig hjemme i området rundt Svartehavet og det Kaspiske hav, men har blitt spredt til nye områder i Eurasia og Nord-Amerika som fremmed art. Den er så langt ikke registrert i Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Levesett
- Mer om biologien
- Navn i andre land
- Forvekslingsarter
- Slik skiller du svartmunnet kutling fra svartkutling
Kjennetegn
Svartmunnet kutling er langt større enn våre stedegne kutlinger og blir inntil 25 cm lang. Den er kraftig bygget med runde former. Fargen er grå-brun spraglete til nesten svart. Reirhanner kan være helt blåsvarte. Et godt kjennetegn er den store svarte flekken i bakkant av første ryggfinne som finnes hos begge kjønn. Flekken kan være litt mindre tydelig hos reirhanner fordi de er så mørke i fargen. Ryggfinnene sitter tett inntil hverandre, og første ryggfinne er omtrent like høy som bakre. Halefinnen er avrundet.
Utbredelse
Svartmunnet kutling har sitt naturlige leveområde rundt Svartehavet, Azovhavet og det Kaspiske hav, hvor den lever i både brakkvann og ferskvann. Herfra har den blitt spredt til nye områder med ballastvann fra skipstrafikk. På begynnelsen av 1990-tallet ble den oppdaget både i Østersjøen (Polen) og i De store sjøer i Nord-Amerika. I dag er svartmunnet kutling en fremmed art som har spredt seg over store områder i Eurasia og Nord-Amerika. Den har for eksempel etablert seg over store deler av Østersjøen og i de store elvene i Europa. Arten er ikke observert i Norge ennå, men det er sannsynlig at den vil kunne etablere seg i Norge innen kort tid. Den nærmeste store etablerte bestanden finnes i Göteborg. Man har også gjort funn av arten i Göteborgs skjærgård samt nord for Göteborg, selv om ikke alle funn er verifisert ennå (SLU Artdatabanken).
I enkelte områder benyttes svartmunnet kutling som matfisk, og det foregår kommersielt fiske på arten.
Levesett
Svartmunnet kutling er en tilpasningsdyktig art som trives i svært ulike økosystemer, både i elver, innsjøer og langs kysten. Det er en bunnfisk som holder seg til grunne områder på sand-, mudder-, grus- og steinbunn. Unge individer kan også forekomme i vannmassene (pelagisk). På vinterstid trekker fisken ned på dypere vann, på ca. 30 meters dyp. Den er langlivet, og kan bli oppimot 6 til 7 år. Ved 2 til 4 års alder blir fisken kjønnsmoden, hunnene vanligvis tidligere enn hannene. Den formerer seg i løpet av våren og sommeren, og begge kjønn kan reprodusere gjentatte ganger i løpet av sesongen. Hannene etablerer en reirplass under et hardt substrat, som for eksempel en stein. Hannene utskiller et spesielt luktstoff, det vil si et feromon, som tiltrekker seg hunner. Etter paringen tar reirhannen hånd om eggene og vifter friskt oksygenrikt vann over dem med finnene. En hann kan vokte egg fra flere hunner, kanskje så mange som fem, samtidig i reiret. Etter klekking må larvene klare seg på egen hånd. Det er noe uklart om larvene oppholder seg i vannmassene (pelagisk) eller nær bunnen.
Mye tyder på at svartmunnet kutling har to alternative paringstaktikker. I tillegg til de reirvoktende hannene, finnes også en type mindre hanner som ser ut til å være spesielt tilpasset å snik-befrukte egg i andre hanners reir, såkalte «sneakers».
Svartmunnet kutling er en opportunistisk generalist med en bred diett, inkludert zooplankton, bunndyr, fiskeegg, fiskelarver og småfisk. Den vanligste føden er virvelløse bunndyr (invertebrater) som muslinger, krepsdyr og flerbørstemark. Fødevalget avhenger av størrelse og alder. Små individer spiser fortrinnsvis krepsdyr, mens muslinger er den vanligste føden hos større individer. Svartmunnet kutling tilpasser også dietten etter hvilke byttedyr som er mest tallrike.
Mer om biologien
Svartmunnet kutling er blitt spredt av mennesket til flere områder utenfor dens naturlige leveområde og er dermed en fremmed art i mange land. Viktige spredningsveier er skipstrafikk og kanaler. Den har vist seg å ha stort invasjonspotensial og arten har flere egenskaper som kan bidra til å forklare hvorfor den har fått så stor spredning og etablert tette bestander mange steder. Svartmunnet kutling er en usedvanlig tolerant og tilpasningsdyktig art som kan leve i flere ulike livsmiljøer. Den forekommer både i ferskvann, brakkvann og mer marine områder, men så langt er det ikke registrert reproduserende bestander i havvann med høyt, oseanisk, saltinnhold. Arten tolererer dessuten et bredt spekter av temperaturer, fra 0–30 °C, og takler stressfaktorer som rask temperaturøkning, lavt oksygennivå og forurensning meget godt.
Svartmunnet kutling har usedvanlig stor genetisk variasjon, noe som kan gi gode forutsetninger for å tilpasse seg nye miljøer over tid, det vil si gjennom evolusjon. Arten er meget konkurransedyktig overfor mange stedegne arter og legger raskt beslag på mat, plass, skjul og reirplasser. Den er også en effektiv rovfisk overfor mange forskjellige byttedyr.
Svartmunnet kutling har vist stor kapasitet til å spre seg videre etter at den er blitt introdusert til et område. Langs kysten av Danmark er det registrert en spredning på 30 km per år. Det er vist at fisk i spredningsfronten vokser raskere, og har bedre kondisjon, enn fisk som blir igjen i etablerte populasjoner med høyere tetthet. Det er også vist at individets personlighet er med på å forklare hvor stor spredningsmotivasjonen er.
Navn i andre land
Svensk: svartmunnad smörbult
Dansk: sortmundet kutling
Finsk: mustatäplätokko / mustakitatokko
Engelsk: round goby
Tysk: schwartzmundgrundel
Fransk: gobie à tache noire
Forvekslingsarter
Av våre stedegne kutlinger er svartmunnet kutling nærmest beslektet med svartkutling Gobius niger og artene kan lett forveksles. Begge er kraftig bygget med runde former og avrundet halefinne. De to ryggfinnene sitter tett. Fargen hos begge arter er spraglete grå-beige-brun mens reirhanner kan bli mørkt blåsvarte. Viktigste kjennetegnet er den svarte flekken på fremste ryggfinnen, som hos svartmunnet kutling er i bakkant og hos svartkutling i fremkant.
Andre vanlige arter på grunt vann som eventuelt kan forveksles med små individer av svartmunnet kutling, er sandkutling Pomatoschistus minutus, leirkutling P. microps og bergkutling P. pictus. Hanner hos sandkutling og leirkutling har en tydelig flekk på første ryggfinnen, som ligner på den hos svartmunnet kutling, mens bergkutling ikke har det. Alle disse stedegne kutlingene har en mye slankere kroppsform enn svartmunnet kutling og er ikke like kraftig bygget. Ryggfinnene er ikke heller like tett plassert.
Slik skiller du svartmunnet kutling fra svartkutling
Svartmunnet kutling til venstre, svartkutling til høyre:
-
- Lisens
- CC BY-SA 4.0
- Opphav
- Jan Fekjan
- Bidragsyter
- Lagt på markering av finne
- Elisabet Forsgren
- Last ned (1.3 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Svartmunnet kutling har en stor svart flekk i bakkant av fremste ryggfinne. Den har ofte litt hvitt utenfor det svarte.
-
- Lisens
- CC BY-SA 4.0
- Opphav
- Jan Fekjan
- Bidragsyter
- Lagt på markering av finne
- Elisabet Forsgren
- Last ned (1.4 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Svartkutling har en mindre svart flekk i fremkant av fremste ryggfinne. Ofte kan den ha en mørk flekk også i fremkant av den andre ryggfinnen, som her.
Reirhanner hos svartmunnet kutling kan være svært mørke, og flekken på finnen kan noen ganger være vanskelig å se på grunn av det. Merk at de to ryggfinnene er omtrent like høye.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Erling Svensen
- Utgiver
- Ocean Photo
- Bidragsyter
- Lagt på markering
- Elisabet Forsgren
- Last ned (4.2 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Reirhanner av svartkutling har ofte høyere fremre ryggfinne enn bakre ryggfinne, som her. Fargen på kroppen kan være enda mørkere enn hos dette individet.
Her ser vi flekken i bakkant på fremre ryggfinne hos svartmunnet kutling.
Svartkutling har ingen flekk i bakkant av fremre ryggfinne.
Den mørke flekken i bakkant av finnen er tydelig her på en svartmunnet kutling.
To svartkutlinger. Man ser de mørke flekkene i fremkant på begge ryggfinner godt hos den ene fisken.
Svartmunnet kutling i Rörvik, Göteborg, juni 2022. Man ser godt den tydelige flekken i bakkant av fremste ryggfinnen.
Svartkutling. Selv om man ikke får sett fisken så godt kan man se at den mørke flekken er i fremkant av ryggfinnen.
Svartmunnet kutling er kraftig bygget og kroppen har runde former. Hvis ryggfinnene er nedfelt er det ikke så enkelt å se at den mørke flekken er i bakkant av fremste ryggfinnen, som hos disse svartmunnete kutlingene.
Svartkutling er kraftig bygget og kroppen har runde former. Hvis ryggfinnene er nedfelt er det ikke så enkelt å se at den mørke flekken er i fremkant av ryggfinnene, som hos disse svartkutlingene.
Film av svartmunnet kutling og svartkutling
To reirhanner av henholdsvis svartmunnet kutling (over) og svartkutling (under) i en marina i Göteborg. Mot slutten av filmen kommer en hunn av svartmunnet kutling svømmende.
Kilder
Adrian-Kalchhauser I, Svensson O, Kutschera VE, Rosenblad MA, Pippel M, Winkler S, Schloissnig S, Blomberg A og Burkhardt-Holm P (2017). The mitochondrial genome sequences of the round goby and the sand goby reveal patterns of recent evolution in gobiid fish. BMC Genomics 18: article no. 177.
Almqvist G, Strandmark AK og Appelberg M (2010). Has the invsive round goby caused new links in the Baltic food webs? Environmental Biology of Fishes 89: 79-93.
Azour F, van Deurs M, Behrens J, Carl H, Hüssy K, Greisen K, Ebert R og Møller PR (2015). Invasion rate and population characteristics of the round goby Neogobius melanostomus: effects of density and invasion history. Aquatic Biology 24: 41-52.
Balshine S, Verma A, Chant V og Theysmeyer T (2005). Competitive interactions between round gobies and logperch. Journal of Great Lakes Research 31: 68-77.
Behrens J, van Deurs M og Christensen EAF (2017). Evaluating dispersal potential of an invasive fish by the use of aerobic scope and osmoregulation capacity. PLoS ONE 12: e0176038.
Behrens JW, Ryberg MP, Einberg H, Eschbaum R, Florin A-B, Wlodzimierz G, Herrmann JP, Huwer B, et al. (2021). Seasonal depth distribution and thermal experience of the non-indigenous round goby Neogobius melanostomus in the Baltic Sea: implications to key trophic relations. Biological Invasions 24: 527–541. https://doi.org/10.1007/s10530-021-02662-w
Björklund M og Almqvist G (2010). Rapid spatial genetic differentiation in an invasive species, the round goby Neogobius melanostomus in the Baltic Sea. Biological Invasions 12: 2609-2618.
Bleeker K, de Jong K, van Kessel N, Hinde CA og Nagelkerke LAJ (2017). Evidence for ontogenetically and morphologically distinct alternative reproductive tactics in the invasive round goby Neogobius melanostomus. PLoS ONE 12: e0174828.
Brown JE og Stepien CA (2009). Invasion genetics of the Eurasian round goby in North America: tracing sources and spread patterns. Molecular Ecology 18: 64-79.
Corkum LD, Sapota MR og Skora KE (2004). The round goby, Neogobius melanostomus, a fish invader on both sides of the Atlantic Ocean. Biological Invasions 6: 173-181.
Corkum LD, Arbuckle WJ, Belanger AJ, Gammon DB, Li WM, Scott AP og Zielinski B (2006). Evidence of a male sex pheromone in the round goby (Neogobius melanostomus). Biological Invasions 8: 105-112.
Forsgren E og Florin A-B (2018). Svartmunnet kutling – en invaderende fremmed fiskeart på vei mot Norge. NINA Rapport 1454. Norsk institutt for naturforskning.
Forsgren E og Hanssen F (2022). Identifying high‑risk areas for introduction of new alien species: the case of the invasive round goby, a door‑knocker for Norway. Hydrobiologia 849: 2377–2394. https://doi.org/10.1007/s10750-022-04878-w
Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018). Artsgruppe fisker, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Gertzen S, Fidler A, Kreische F, Kwabek L, Schwamborn V og Borcherding J (2016). Reproductive strategies of three invasive Gobiidae co-occurring in the Lower Rhine (Germany). Limnologica 56: 39-48.
Hempel M og Thiel R (2015). Effects of salinity on survival, daily food intake and growth of juvenile round goby Neogobius melanostomus (Pallas, 1814) from a brackish water system. Journal of Applied Ichtyology 31: 370-374.
Hirsch PE, Thorlacius M, Brodin T og Burkhardt-Holm P (2017). An approach to incorporate individual personality in modeling fish dispersal across in-stream barriers. Ecology and Evolution 7: 720-732.
Juza T, Zemanova J, Tuser M, Sajdlova Z, Baran R, Vasek M, Ricard D, Blabolil P, Wagenwoort AJ, Ketelaars HAM og Kubecka J (2016). Pelagic occurrence and diet of invasive round goby Neogobius melanostomus (Actinopterygii, Gobiidae) juveniles in deep well-mixed European reservoirs. Hydrobiologia 768: 197-209.
Karlson A, Almqvist G, Skora KE og Appelberg M. (2007). Indications of competition between non-indigenous round goby and native flounder in the Baltic Sea. ICES Journal of Marine Science 64: 479-486.
Kornis MS, Mercado-Silva N og Vander Zanden MJ (2012). Twenty years of invasion: a review of round goby Neogobius melanostomus biology, spread and ecological implications. Journal of Fish Biology 80: 235-285.
Kotta J, Nurkse K, Puntila R og Ojaveer H (2016). Shipping and natural environmental conditions determine the distribution of the invasive non-indigenous round goby Neogobius melanostomus in a regional sea. Estuarine, Coastal and Shelf Science 169: 15-24.
Kullander SO, Nyman L, Jilg K og Delling B (2012). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.
Marentette JR, Fitzpatrick JL, Berger RG, Balshine S (2009). Multiple male reproductive morphs in the invasive round goby (Apollonia melanostoma). Journal of Great Lakes Research 35: 302-308.
McCallum ES, Charney RE, Marenette JR, Young JAM, Koops MA, Earn DJD, Bolker BM og Balshine S (2014). Persistence of an invasive fish (Neogobius melanostomus) in a contaminated ecosystem. Biological Invasions 16: 2449-2461.
Meunier B, Yavno S, Ahmed S og Corkum LD (2009). First documentation of spawning and nest guarding in the laboratory by the invasive fish, the round goby (Neogobius melanostomus). Journal of Great Lakes Research 35: 608-612.
Nurkse K, Kotta J, Orav-Kotta H og Ojaveer H (2016). A successful non-native predator, round goby, in the Baltic Sea: generalist feeding strategy, diverse diet and high prey consumption. Hydrobiologia 777: 271-281.
Skora KE og Rzeznik J (2001). Observations on diet composition of Neogobius melanostomus Pallas 1811 (Gobiidae, Pisces) in the Gulf of Gdansk (Baltic Sea). Journal of Great Lakes Research 27: 290-299.
Thacker CE (2015). Biogeography of goby lineages (Gobiiformes: Gobioidei): origin, invasions and extinction throughout the Cenozoic. Journal of Biogeography 42: 1615–1625.
Thorlacius M, Hellström G og Brodin T (2015). Behavioral dependent dispersal in the invasive round goby Neogobius melanostomus depends on population age. Current Zoology 61: 529-542.
Ustups D, Bergström U, Florin AB, Kruze E, Zilniece D, Elferts D, Knospina E og Uzars D (2016). Diet overlap between juvenile flatfish and the invasive round goby in the central Baltic Sea. Journal of Sea Research 107: 121-129.
Wellband KW og Heat DD (2017). Plasticity in gene transcription explains the differential perfor-mance of two invasive fish species. Evolutionary Applications 10: 563-576.