Spor etter ferdsel med tunge kjøretøy
Det som skal registreres er antall (tenkte) småruter á 10 × 10 m (100 m2) som inneholder kjøretøyspor.
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsesystemet
- Måleskala - A4b (frekvensen av småruter med kjørespor)
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Definisjoner
kjørespor – fordypninger i marka med forventet varighet minst 6 år (se bildet)
kjøretøy – alle ikke-levende transportmidler
tungt kjøretøy – motoriserte kjøretøy som er tunge nok til å lage spor som tilfredsstiller definisjonen over
Utfyllende forklaring
Variabelen registreres som forekomstfrekvens av kjøretøyspor i reelle eller tenkte småruter á 10 × 10 m (100 m2)
Sporene som registeres må ha en forventet varighet på minst 6 år. I arktiske og alpine områder der de økologiske prosessene er svært langsomme, kan kjøretøyspor bli mer eller mindre permanente, dvs. få en varighet på over 100(–200) år som er øvre grense for tilstandsvariasjon i NiN. Kjørespor skal imidlertid betraktes som tilstandsvariasjon uavhengig av varighet fordi kartlegging av natur etter NiN skal basere seg på observerbare egenskaper og varigheten av kjørespor knapt kan fastslås ved observasjon.
Eksempel
Bakkestuen et al. (2005) registrerte tettheten av kjørespor i fire militære øvringsområder i Troms som forekomstfrekvens på to ulike romlige skalaer; i ruter á 100 m2 og 1 ha (10 000 m2). På begge skalaer ble registrerte frekvenser fordelt på seks klasser (0, 1–20, 20–40, 40–60, 60–80 og 80–100 %). Andelen av 100-m2 ruter med kjørespor i hvert av de fire øvingsområdene var henholdsvis 13, 17, 20 og 32 % (som svarer til verdien 7TK∙2, mens andelen av hektarruter med kjørespor var 73, 73, 72 og 86 % (se figuren).