Kollegråmose
Racomitrium affine
Kollegråmose vokser i mer eller mindre eksponerte matter i varierende grønntoner på overrislede eller periodevis fuktige steiner og blokker av harde bergarter. Bladene har som regel en kort, noe kroket hårspiss.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Kollegråmose vokser i gulgrønne til olivengrønne til svartaktige matter. Skuddene er 2–4 cm lange og variabelt forgreinet. Bladene er noe innsnevret ved basis og gradvis avsmalnende mot en spiss, tydelig og ofte kroket hårspiss. Noen blad kan mangle hårspiss. Bladnerven er tydelig, 3 cellelag tykk og på nervens overside 3–4 celler bred i bladets midtre del. Bladkanten er tilbakebøyd til høyt opp i bladet og er 1–2 cellelag tykk. Bladplaten er ett cellelag tykk og uten papiller. Bladcellene er kraftig bølgete, i bladets øvre del er cellene kort rektangulære og i nedre del avlange. Indre hunnblad er ovale med butt spiss. Sporehus forekommer meget sjelden, er kort sylindriske og slette, og sitter på en ca. 1 cm lang stilk.
Økologi
Kollegråmose vokser først og fremst på overrislede eller periodevis fuktige steiner og blokker av sure bergarter på helt eller delvis eksponerte plasser.
Utbredelse
Kollegråmose har tyngdepunktet av utbredelsen langs kysten i Sør-Norge, men er også registrert i innlandet, samt sparsomt i Nordland og Troms. Den er ikke registrert på Svalbard.
Forvekslingsarter
Kollegråmose skilles fra berggråmose R. heterostichum ved at sistnevnte ofte vokser i lysere matter, har lengre hårspiss og smalere bladnerve. Kollegråmose skilles fra kystgråmose R. obtusum ved at sistnevnte sjelden har hårspiss og i så fall er den kort og rett, samt at nerven er meget bred. Kollegråmose skilles fra setergråmose R. sudeticum ved at sistnevnte har smalere bladspiss og smalere bladnerve.