Kyllingkorallsopp
Ramaria subtilis
Dette er en liten og, som ung, oransjegul kalkskogsart, som sikrest skilles fra liknende korallsopparter ved å se på mikroskopiske karakterer.
Kjennetegn
Fruktlegemene er små med opprette greiner, som først er livlig-gule til oransjegule, men som raskt blekner og ender opp som blekt okergule. Arten har pudderliknende, klart sitrongule flekker på øvre del av foten og på nedre deler av hovedgreinene (gult «magebelte»), som har mer vedvarende farge. Kjøttet er hvitt, unntatt på yttergreinene, som har okerskjær.
Sporene er 10–12,5 x 4,5–5 μm og smalt ellipsoide til sylindriske eller smalt boletoide. De er middels til sterkt vortete, og vortene sitter for det meste ikke i rader. Hyfene, inkludert basalmycelhyfer, mangler bøyler. Basalmycelhyfene mangler krystaller, men er dekket av små slimballer/-dråper.
Habitat og utbredelse
Med få unntak vokser denne arten i kalkgran(-furuskoger), ofte i unge plantefelt. Den er hovedsakelig kjent fra de kalkrike kambrosilurområdene i Oslofeltet (særlig Hadeland og Toten) og tilsvarende i Midt-Norge med søndre del av Nordland. Arten er vidt utbredt i Finland og også registrert fra Sverige, der den er kjent nord til Norrbotten.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8 og muligens T4-C-10, T4-C-11. Arten er funnet i lågurtskog og kalklågurtskog med gran og i bærlyng-lågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog med gran og furu.
Forvekslingsarter
Dette er en lite kjent og trolig oversett art. Den kjennes best på at den har små fruktlegemer med livlige farger som ung, kombinert med blant annet relativt sterkt ornamenterte sporer og manglende bøyler. Mest lik er kanskje lauvskogsarten Ramaria krieglsteineri, som også mangler bøyler, men som har større, fusiforme sporer og en helt annen økologi. En annen forvekslingsart, gullkorallsopp, har større fruktlegemer, sterkt oransje greinspisser som ung, større sporer og den har bøyler. Det finnes også en liknende, liten, ubeskrevet barskogsart med bøyler og annerledes sporer.
Navnet Ramaria subtilis er amerikansk, og det 90 år gamle typematerialet har vært DNA-analysert, men uten vellykket resultat. Nyere amerikansk materiale, som passer den opprinnelige artsbeskrivelsen, er testet genetisk, og det finnes iallfall én art som er svært nærstående, men ikke identisk. De få norske funnene som er gjort før denne undersøkelsen (første funn er muligens fra 1953) har vært ført under andre navn og er bestemt til Ramaria aff. subtilis (kalt «kyllingkorallsopp») i ettertid. Kalkbarskogstypene der arten har flest funn, er rødlistede naturtyper.