Sørlig rødtuppsopp
Ramaria rubripermanens
Arten beskrevet her ble tidligere plassert under navnet rødtuppsopp Ramaria botrytis. Dette har imidlertid vist seg å være et kompleks av flere arter, som sikrest skilles ved spore- og basalmycelkarakterer. Som gruppe er rødtuppsoppene karakteristiske med sine gråbleke fruktlegemer med purpurfargete til rosa greinspisser i ung tilstand, og med de ribbete sporene sine.
Kjennetegn
Fruktlegemene er middels store til store, ofte med tilspisset fot. Forgreiningene er regelmessige og kandelaberliknende (minner om begerfingersopp Artomyces pyxidatus). Hos unge individer har greinendene og ofte de ytre smågreinene en purpurrød til vinrød farge, men denne fargen blekner etter hvert og fargen blir gråblek over det hele. Noen greiner kan ha mer vedvarende vinrøde flekker ved skade. Fotkjøttet er amyloid, det vil si at det har en blåfiolett reaksjon med Melzers reagens.
Sporene er 10–13 x 4–4.8 μm og stripet på grunn av langsgående, spiraliserte ribber og avlange vorter. Både fruktkjøttvev (trama) og basalmycelhyfene har bøyler. Basalmycelet er dekket av et tydelig gelatinøst lag/slimlag.
Habitat og utbredelse
De norske funnene av denne arten er hovedsakelig fra grunnlendt lågurteikeskog, men også fra bøkeskog og kystnær kalkfuruskog i sørlige landsdeler. I Sverige er arten funnet spredt, fra bøkeskog i Skåne i sør og nordover helt til Dalarna. I Finland vokser den nordover helt til Koillismaa. De fleste funn fra våre naboland er fra næringsrike grandominerte skoger med lauvinnblanding.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8, T4-C-11, T4-C-12. Kunnskapen om habitat er foreløpig svært begrenset, så dette må anses som en foreløpig og forsøksvis habitatklassifisering.
Forvekslingsarter
Denne arten kjennes lett igjen på kombinasjonen av bleke fruktlegemer med purpurrøde greinender, og smale og tydelig stripete sporer. Rødfargen er noe sterkere og mer vedvarende enn hos Ramaria botrytis. De andre to artene som er beskrevet her i rødtuppsopp-gruppen (R. botrytis og R. botrytis «coniferous») har mye større og bredere sporer. Ramaria rubripermanens er opprinnelig beskrevet fra Nord-Amerika (Washington), men viser seg å være noe annet og klart genetisk forskjellig fra arten som er beskrevet her (jf. DNA-undersøkelser). Ramaria rubripermanens må derfor anses som et arbeidsnavn på arten i Europa.