Ramaria botrytis "coniferous"
Ramaria botrytis "coniferous" er en boreal (nordlig) barskogsart. Dette bildet er tatt ved Kvamshaugen i Steinkjer, Trøndelag den 24. august 2016.
Arten beskrevet her ble tidligere plassert under navnet rødtuppsopp Ramaria botrytis. Dette har imidlertid vist seg å være et kompleks av flere arter, som sikrest skilles ved spore- og basalmycelkarakterer. Ramaria botrytis «coniferous» er, som arbeidsnavnet sier, en boreal barskogsart. Den ble kalt Ramaria aff. rubrievanescens i en mellomperiode, og går også tidvis under navnet Ramaria septentrionalis (ined.). På norsk kalles den «taigarødtuppsopp».
Kjennetegn
Fruktlegemene er store, med tykk og kraftig fot. Som unge har de dypt purpur- til vinrøde greinspisser, men denne fargen blekner etter hvert, og fruktlegemene blir gråbleke over det hele. Noen eksemplarer får mer vedvarende vinrøde flekker ved skade.
Sporene er 12–16 x 5–6,3 μm, boletoide med avrundet endeparti, ganske sterkt stripet med langsgående, spiraliserte ribber og avlange vorter. Ornamenteringen er tydelig svakere enn hos den klassiske rødtuppsoppen Ramaria botrytis s.str. Hyfene, inkludert i basalmycel, har bøyler, og basalmycelhyfene er dekket av et tynt gelatinøst lag.
«Taigarødtuppsopp» har dypt purpur- til vinrøde greinspisser som ung (til venstre), men denne fargen blekner etter hvert, og fruktlegemene blir gråbleke over det hele (til høyre).
Habitat og utbredelse
Norske funn av denne korallsoppen er hovedsakelig fra kalkrik skog dominert av gran, og med spredte forekomster innenfor granas naturlige utbredelsesområde, men arten synes å være mer vanlig i nordlige områder (Midt-Norge til Nordland). Det er en kontinental art i Fennoskandia, og den er mer vanlig i Sverige (men ikke funnet i de sørligste deler) og Finland, og har en større økologisk spennvidde der; fra fuktige og rike granskoger til tørre sandfuruskoger.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8. Arten synes å være knyttet til kalkskog (T4-C-4 og T4-C-8) i Sør-Norge.
Forvekslingsarter
Økologisk skilles denne arten fra Ramaria botrytis s.str. på at Ramaria botrytis «coniferous» er strengt knyttet til barskog og har en mer nordlig, kontinental utbredelse. Morfologisk skiller den seg ut ved sine bredere og kortere sporer, som har mer avrundet endeparti, svakere ornamentering og mer spiralisert striping enn hos R. botrytis s.str. Ribbene er lavere, smalere og tettere. Ramaria rubripermanens sensu Christan skiller seg fra barskogs-rødtuppsoppen ved å ha mye smalere og mindre sporer.
Det fins enda en sjelden, nylig beskrevet korallsoppart i Norge; Ramaria parabotrytis, på norsk kalt «granrødtuppsopp». Arten kalles R. rubrievanescens i Christans Ramaria-monografi fra 2008. Denne har hittil blitt påvist fra Østlandsområdet, Hadeland og Nedre Buskerud i kalkgranskog, ved hjelp av DNA-analyser. Foreløpig vet vi for lite om morfologiske forskjeller mellom denne og R. botrytis «coniferous».
