Europeisk vandregresshoppe Locusta migratoria (Linnaeus, 1758)

Kroppslengde hann 29–51 mm. Kroppslengde hunn 35–54 mm.

Meget stor art med gråbrun til grønn kropp og brunflekkete vinger. Hodet er avrundet, uten tydelig avgrensning mellom panne og isse. Ryggskjoldet har midtkjøl men mangler sidelister. Vingene er betydelig lengre enn bakkroppen. Arten forekommer i to former som skiller seg fra hverandre både i utseende og adferd. Den solitære formen (som ikke vandrer) er normalt grønn med rødaktige baklegger. Kroppen er litt kortere enn hos vandreformen: 29–40 mm hos hannen og 37–52 mm hos hunnen. Ryggskjoldet sett i profil er tydelig hvelvet. Vingene er lange, men noe kortere enn hos vandreformen. Vandreformen er gråbrun til gulbrun. Kroppen er 33–51 mm hos hannen og 35–54 mm hos hunnen. Ryggskjoldet er noe kortere enn hos den solitære formen, og sett i profil er ryggskjoldet rett til svakt nedoverbøyd. Vingene er lengre enn hos den solitære formen. De to formene ble opprinnelig beskrevet som separate arter.

Arten er betraktelig større enn alle de andre markgresshoppene våre, og kan vanskelig forveksles med noen annen norsk markgresshoppe. Et ytterligere kjennetegn er at hodet er mer avrundet enn hos andre norske markgresshopper. Sett i profil er pannen (det vil si hodets forside) omtrent parallell med hodets bakkant, mens hos andre norske markgresshopper skråner pannen mer eller mindre tydelig innover så hodet får en mer trekantet profil. Arten er på størrelse med de aller største løvgresshoppene våre, men skilles lett fra disse ved at antennene er kortere enn kroppen.

Arten har en meget vid utbredelse som omfatter Europa, Asia, Afrika, nordlige Australia og New Zealand. Den er observert nord til Polarsirkelen. Nedtegnelser om trekk i Nordvest-Europa strekker seg helt tilbake til 1347. Store trekk er beskrevet fra 1748 og flere ganger på 1840-tallet. Sommeren 1846 ble det observert en stor sverm i Skåne. I Danmark er arten funnet 25 ganger fram til 1946. Arten opptrer i flere underarter som varierer både i utseende og biologi. De individene som påtreffes i Skandinavia tilhører nominatformen, Locusta migratoria ssp. migratoria.

Arten forekommer ikke fast i Norge, men kan en sjelden gang påtreffes som migrant. Det foreligger kun fem eldre funn, som antas å ha hatt sin opprinnelse fra områdene rundt Svartehavet. I 1882 ble det tatt hele tre eksemplarer på vidt forskjellige steder. De norske funnene er følgende: Oslo i 1845 og 1852, Kråkerøy i Østfold i 1882, Stor-Elvdal i Hedmark i 1882 og Vinje i Telemark i 1882.

Arten er én av rundt 15 markgresshoppearter som er kjent for å kunne danne store svermer, og som kollektivt kalles vandregresshopper. Vandregresshoppene har en solitær (stasjonær) fase, hvor de ikke er spesielt tallrike og hvor de opptrer og oppfører seg som markgresshopper flest. Under spesielt gunstige klimaforhold og når det er god næringstilgang kan imidlertid bestandene vokse enormt over noen generasjoner. På et tidspunkt endres utviklingen, og man får den gregariøse formen (vandreformen). Nymfene forandrer da utseende og gjennomgår et ekstra hudskifte. Når de når voksenstadiet, har de ekstra lange vinger og er innstilt på å trekke. De søker sammen i svermer som kan bevege seg over store avstander og gjøre stor skade både på naturlig vegetasjon og avlinger. Vanligvis foregår disse trekkene i august og september. I moderne tid bekjempes ofte svermene før de rekker å dannes, og store gresshoppesvermer er blitt et mindre problem. I tropiske områder kan arten ha flere (opptil fem) generasjoner i året, men den europeiske underarten har én generasjon i året. Den solitære formen forekommer primært i fuktige elve- og sumpområder, sivskoger og sandete småøyer i Sør- og Øst-Europa. I Nord-Europa kan man ikke snakke om noen typiske leveområder for arten, da den kun opptrer som tilfeldig immigrant. Hunnen legger eggene i jord, i eggkapsler som hver inneholder 60–80 egg. Én enkelt hunn kan produsere opp til fem slike kapsler. Eggene overvintrer og klekker om våren. Nymfene vokser forholdsvis raskt, og kan bli voksne i løpet av en måned. Det er fem nymfestadier. De voksne gresshoppene kan finnes fram til oktober. Både nymfene og de voksne gresshoppene er utelukkende planteetere.

Vimeo video: Locusta migratoria sang

| Baudewijn Odé

• Europeisk vandregresshoppe Locusta migratoria (Linnaeus, 1758)
• 
• Lisens
• CC BY-SA 4.0
• Opphav
• Baudewijn Odé
• KildeURL
• https://en.wikipedia.org/wiki/File:Locusta_migratoria_-_sound.oga
• Rediger (Krever innlogging)

Locusta migratoria sang

Arten har ingen direkte lokkesang, men kan lage korte rivaliserings- eller skremmelyder. Stridulasjonen er et forholdsvis svakt, raslende «trrrrrt» som kan høres på opp til fem meters avstand. Begge kjønn stridulerer.