Sandgresshoppe er en mellomstor, relativt langvinget løvgresshoppe. Kroppen er vanligvis gråbrun. Arten finnes i åpne varme strandhabitater og er kjent fra noen få lokaliteter langs Øst- og Sørlandskysten.

Størrelse

Kroppslengde hann 16–24 mm. Kroppslengde hunn 20–24 mm. Leggebrodd 8–12 mm.

Kjennetegn

Mellomstor art. Kroppen er vanligvis gråbrun men kan også gå mot rødbrunt, lysebrunt eller grønt. Bakkroppens underside er gul eller gulgrønn. Ryggskjoldet har sidelister, samt midtkjøl på kun den bakre halvdelen. Begge kjønn har godt utviklete, delvis gjennomsiktige vinger som ender et lite stykke bakenfor bakkroppsspissen. Hunnens leggebrodd er lang, svart eller mørkebrun, og kraftig krummet oppover. Nymfene er lysegrønne med mørkebrun eller gråbrun rygg.

Forvekslingsarter

Arten kan særlig forveksles med vortebiter, men kan skilles fra denne ved at ryggskjoldet kun har midtkjøl i den bakre halvdelen. Både vortebiter og grønn løvgresshoppe er betydelig større enn sandgresshoppe, mens øvrige norske løvgresshopper er betydelig mindre og/eller har reduserte vinger. Nymfen ligner sterkt på nymfen til vortebiter men kan, som de voksne, skilles på den kortere midtkjølen på ryggskjoldet.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa nord til de sørlige deler av Skandinavia. Østover inn i Russland. Den er også påvist i Marokko.

Utbredelse i Norge

Arten er meget sjelden i Norge, og er kun kjent fra noen få lokaliteter langs Øst- og Sørlandskysten fra Hvaler via Tjøme og Kragerø til Arendal.

Levested og økologi

Arten finnes på åpne, varme og eksponerte områder, helst i forbindelse med sandstrender. Dyrene velger vanligvis de lunere plassene, gjerne med busker. Hos oss er arten en ren kystart. Eggene bores ned i sanden, eller legges i plantestengler eller innimellom sprekker i bark på stubber. De klekker om våren etter kun én overvintring. Nymfene kan vanligvis finnes fra mai og fram til slutten av juli. De gjennomgår syv nymfestadier. De voksne gresshoppene er aktive fra juli og utover til oktober. Både nymfene og de voksne holder seg stort sett nede i den lave vegetasjonen, men voksne dyr kan også klatre opp i busker og trær, eller de kan sitte eksponert på sand eller en stein for å sole seg. Arten er meget godt kamuflert. Den kan fly, men foretrekker nesten alltid å krype vekk hvis den blir forstyrret. Både nymfer og voksne spiser forskjellig planteføde, men tar også andre insekter som fluer og gresshoppenymfer. Arten er aktiv og synger både om dagen og om natten.

Sang

Hannens lokkesang varierer en hel del med temperaturen. Om dagen når temperaturen er høy består sangen av en vedvarende strofe «srr-srr-srr-srr-srr-srr» som framføres med 2–3 elementer («srr») i sekundet. Om natten og ved lav temperatur er rytmen mye langsommere, og hvert element er strukket ut i tid slik at hver stavelse (typisk 4–6 stavelser pr. element) høres tydelig. I tillegg er toneleiet lysere om natten enn om dagen, og arten er derfor vanskeligere å høre om natten. Sangen ligner meget på sangen til lynggresshoppe, og de to artene lar seg ikke skille sikkert basert på lyden.