Grønn løvgresshoppe
Tettigonia viridissima
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Grønn løvgresshoppe er en av de største norske gresshoppeartene. Kroppen er grønn med en brun lengdestripe fra hodet, over ryggskjoldet og utover vingene. Arten er forholdsvis vanlig på det sentrale Østlandet og langs hele Sørlandskysten.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Hann av grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima
Størrelse
Hann-nymfe av grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima
Kroppslengde hann 28–35 mm. Kroppslengde hunn 28–38 mm. Leggebrodd 22–32 mm.
Kjennetegn
Dette er en av de største norske gresshoppene. Begge kjønn er ensfarget grønne med en rødbrun ryggstripe som strekker seg fra hodets forkant, over ryggskjoldet og langs framvingenes bakkant. Antennene er rødbrune. Øynene er grønne. Bakkroppen har fire bleke, langsgående striper på buksiden. Pannen sett ovenfra er meget smal; knapt bredere enn det innerste antenneleddet. Ryggskjoldet mangler både midtkjøl og sidelister. Begge kjønn har godt utviklete vinger som strekker seg langt bakenfor bakkroppsspissen. Hunnens leggebrodd er meget lang, forholdsvis rett til svakt nedoverbøyd. Nymfene er grønne med små svarte prikker.
Hunn av grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima
Forvekslingsarter
På grunn av sin størrelse og de lange vingene lar arten seg vanskelig forveksle med andre norske arter. Vortebiter er like stor, men kan skilles ved at ryggskjoldet har tydelig midtkjøl og tydelige sidelister, at pannen sett ovenfra er bred og at vingene er kortere og bredere og med firkantede brune flekker. Nymfene kan forveksles med flere andre arter, men kan som regel identifiseres ved at kroppen har mørke prikker mens antennene som oftest mangler.
Totalutbredelse
Ung nymfe av grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima
Utbredt over det meste av Europa fra Middelhavet nord til de sørlige deler av Skandinavia. Østover til Sibir. Spredt i Nord-Afrika.
Utbredelse i Norge
Forholdsvis vanlig på det sentrale Østlandet og langs hele Sørlandskysten. Ett enkelt funn i Surnadal i Møre og Romsdal. Arten går ikke noe særlig innover i landet, men det finnes en del innlandsfunn i Østfold, Akershus, Buskerud og Telemark.
Levested og økologi
Grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima i parring
Arten holder til på frodige enger, i buskvegetasjon, skogbryn, hager, parker, samt åpen skog. Den kan også være meget vanlig langs veikanter. De voksne oppholder seg gjerne et stykke opp i vegetasjonen, hvor de kan sitte i tretopper eller i toppen av tistler og burot, eller i tornekratt. De er godt kamuflert og kan være svært vanskelige å få øye på. Nymfene holder gjerne til lavere i vegetasjonen. Eggene bores ned i jord eller sand, gjerne innimellom røtter, og klekker om våren etter to eller flere overvintringer. De kan faktisk overvintre opptil syv ganger. Nymfene kan vanligvis finnes fra mai og fram til slutten av juli. De gjennomgår 6–9 (vanligvis 7) nymfestadier. De voksne gresshoppene kan normalt påtreffes fra midten av juli og utover. Arten er en god flyger, men foretrekker vanligvis å gå framfor å fly, og flyr vanligvis bare noen få meter om gangen. Både nymfer og voksne spiser både planteføde, som kløver og løvetann, og andre insekter inkludert andre gresshopper. Nymfene spiser i tillegg pollen. Den voksne kan bite meget hardt. Både nymfene og de voksne er aktive solskinnsdyr, men de voksne spiller mest på varme ettermiddager, kvelder og netter.
Sang
Hannens lokkesang er meget kraftig og kan høres på mer enn 100 meters avstand. Sangen er imidlertid forholdsvis høyfrekvent, så eldre personer kan ofte ikke høre den. Sangen består av en vedvarende strofe «tsri-tsri-tsri-tsri-tsri-tsri-tsri» med 5–20 elementer («tsri») pr. sekund, ofte avbrutt av korte pauser på et sekund eller mindre.
