Culcitopsis borealis
Lysegul eller oransje med hvite prikker på oversiden. Små pigger, eller naken, på oversiden. Marginalplater danner blokker (under tykt skinn). Ca. 20 gassblærer per område.
Tyskland bygget skipet ”Poseidon” i 1901-1902 i forbindelse med ICES-undersøkelser. På et tokt utenfor Shetland i juni 1905 ble tre eksemplarer av en ukjent art for første gang trukket ombord. Ved senere undersøkelser av Siegmund Süssbach og Andreas Breckner ble individene beskrevet som en ny art, Culcitopsis borealis.
Hele individet ser ut som en tykk pute, og er mer femkantet enn stjerneformet. 1-2 furepigger og 2-3 adambulakrapigger.
Kjennetegn
Denne fem-armede, puteformede sjøstjernen er lysegul eller oransje med hvite prikker på oversiden. På undersiden er den hvit. Sideplatene danner blokker. Den har små pigger, eller er naken på oversiden, og har ca. 20 gassblærer per område.
Arten blir ca. 20 cm i diameter.
Utbredelse
Arten er registrert fra 110-1170 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert ved norskekysten fra Troms og Nordmøre (Brattegard 2001).
Arten er registrert i Vest-Atlanteren fra New Foundland, Georges Bank til New York, og i Øst-Atlanteren fra Norge, Færøyene sørover til England, Skottland, Portugal og Marokko (Clark & Downey 1992; Mah & Foltz 2014; Ringvold & Andersen 2015; www.marinespecies.org).
Levesett
Arten er funnet ved Lophelia-rev, og på sand med skjellsand (Clark & Downey). Det er ikke så kjent hva denne arten spiser, men en annen art i samme familie, Poraniomorpha hispida, er delvis detritusspiser, dvs. den spiser døde rester av planter og dyr (Mortensen 1927).
I en studie fra Færøyene ble C. borealis funnet ved 481 m, og i vannmasser med temperatur på 7.55°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
Arten C. borealis og tre arter Poraniomorpha fra norskekysten likner på hverandre.
Culcitopsis borealis: puteform; marginalplatene danner blokker (dekket av tykt skinn); små pigger eller naken dorsalt; 20 gassblærer per område.
Poraniomoprha hispida: stjerneform og ganske flat; marginalplatene danner blokker; 15-20 gassblærer per område; små pigger dorsalt.
P. tumida: stjerneform med "pukkel" og korn dorsalt; ca. 10 gassblærer per område.
P. bidens: stjerneform, men flat; 1 gassblære per område; små pigger dorsalt.
