Muddersjøstjerne
Ctenodiscus crispatus
Guloransje art med kribriforme organ langs siden. Oversiden dekket med pigger i klaser (paxilla). 3-5 furepigger.
Anders Jahan Retzius (1742-1821) var en svensk professor med interesse for flere fagfelt, og beskrev muddersjøstjernen i 1805. Den karakteristiske ”kammen” denne arten har langs siden av kroppen er såkalte kribriforme organ, som er omtalt nedenfor. Ordet ”cteno” gjenspeiler kammen, og ordet ”discus” på en flat, rund skive man bruker å kaste med i sportslige sammenhenger.
En noe konveks underside med mange små kanaler inn mot ambulakralen (furen med sugeføtter).
Kjennetegn
Arten har 3-5 furepigger.
På oversiden er kroppen dekket med piggklaser (paxilla).
De kribriforme organ marginalt bidrar med å øke gjennomstrømningen av oksygenrikt vann over hele kroppen til sjøstjernen, når den ligger dekket i mudderet for å spise. Sjøstjernen tar så opp oksygenet via blærer (papulae) som stikker ut flere steder på kroppen.
Arten blir ca. 10 cm i diameter.
Arten er guloransje på oversiden, og hvitaktig på undersiden. Armene er ikke så lange, men den har en stor skive. Langs kanten går det en markant, ”loddrett” rad med pigger og hår (cilier). Dette er ”kribriforme organ” (se Levesett). På oversiden er kroppen dekket med pigger i klaser (paxilla). I furen ved sugeføttene sitter 3-5 furepigger, i tillegg til en eller flere pigger på adambulakralen. Arten kan bli ca. 10 cm i diameter.
Utbredelse
Arten finnes fra 10 - 2200 m dyp (Clark & Downey 1992; Anisomova & Cochrane 2003). Den er registrert fra Hordaland og nordover til Finnmark, også ved Svalbard, Bjørnøya og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Anisomova & Cochrane 2003).
Arten er registrert som en sirkumpolar, arktisk art som går sørover i Atlanteren til hhv. Færøyene og Cape Cod, også i Stillehavet sør til Panama (Clark & Downey 1992).
Levesett
Som navnet indikerer, lever muddersjøstjernen i mudder, og det er det den spiser. Den moser i seg store mengder med mudder som inneholder døde, organiske rester. Hele kroppen til muddersjøstjernen kan være tettpakket med mudder.
De markante, loddrette radene med pigger langs siden av armene er ”kribriforme organ”, og det er kanaler med hår (cilier). De bidrar til å øke gjennomstrømning av oksygenrikt vann over hele kroppen til sjøstjernen, når den ligger dekket i mudderet for å spise. Sjøstjernen tar så opp oksygenet via blærer (papulae) som stikker ut flere steder på kroppen.
En ny studie viser at en nært beslektet dypvannsart fra Australia, Ctenodiscus australis, gjemmer egg under piggklasene (paxilla), og viser kontinuerlig yngelpleie (Rivadeneira m.fl. 2017). Studier viser at C. crispatus kan ha en kontinuerlig, sesonguavhengig reproduksjon, men ingen studier har så langt påpekt yngelpleie for denne arten (Shick m.fl. 1981; Falk-Petersen 1982; Falk-Petersen & Sargent 1982; Jaramillo 2001).
I en studie fra Island (BIOICE) ble arten hyppigst funnet ved 250 m (vektet dyp) (Ringvold m.fl. In prep.).
Forvekslingsarter
Ctenodiscus crispatus kan kanskje likne litt på Ceramaster granularis, som også er flat og med korte armer, men de kan skilles ved at C. granularis ikke har kribriforme organ langs siden.
