Bathybiaster vexillifer
Lyserød eller rosa art hvor marginalplatene danner en loddrett vegg. Piggklaser på 5-12 korte pigger. Bred, markant fure med sugeføtter, og fem furepigger hvorav den midterste er lengst.
Sir Dr. Charles Wyville Thomson var en skotsk zoolog, og leder av den berømte Challenger-ekspedisjonen fra 1872-1876. Like før denne verdensomspennende ekspedisjonen ble det gjennomført tokt i mer hjemlige farvann, hvor han fant denne sjøstjernen. Arten ble første gang funnet på et tokt med båten ”Porcupine” mellom Orknøyene og Færøyene.
En bred fure med kraftige sugeføtter.
Kjennetegn
Denne sjøstjernen har fem armer og er lyserød eller rosa. Langs kanten danner marginalplatene en loddrett vegg. Oversiden er dekket med pigger i klaser (paxiller), 5-12 korte pigger per klase. Furen med sugeføttene er veldig bred og markant. Vanligvis fem furepigger hvorav den midterste er lengst. Arten blir ca. 30 cm i diameter.
Utbredelse
Utbredelse: Arten finnes på dypere vann, fra 225-3110 m dyp (Clark & Downey 1992). Den var kun registrert få ganger hos Tromsø museum og Universitetsmuseet i Bergen, men langt flere registreringer ble gjort av MAREANO-programmet, og den er nå funnet hele veien fra Møre og Romsdal nord til Troms; også en lokalitet ved Bjørnøyraset (www.mareano.no). Arten er også registrert ved Svalbard og Frans Josefs land (Piepenburg m.fl. 1996; Gulliksen m.fl. 1999; Baranova 1964 i Anisimova & Cochrane 2003).
Arten er registrert i Vest-Atlanteren fra Arktis sør til Delaware, og i Øst-Atlanteren sør til Biscayabukta (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org).
Levesett
B. vexillifer er en predator, men spiser også rester av døde dyr. Analyser av mageinnhold viser at den særlig er glad i irregulære kråkeboller (Hemiaster expurgitus), men mange andre grupper er funnet – som krepsdyr, snegler, skjell, børstemark, fisk og mudder. Den kan pløye seg gjennom mudderbunnen, og etterlater dype spor (Lampitt & Billett 1988; Tyler m.fl. 1993; Howell m.fl. 2003).
I en studie fra Færøyene ble B. vexillifer funnet hyppigst rundt 1100 m dyp, og i vannmasser med minusgrader (-0,8°C) (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
Artene B. vexillifer og Psilaster andromeda kan forveksles. B. vexillifer har markante marginalplater som går loddrett ned langs siden, og furen med sugeføttene er veldig bred. Hos B. vexillifer er også den midterste furepiggen lengst, men det er den ikke hos P. andromeda.
