Piggkorstroll
Marthasterias glacialis
Stor art som varierer i farge, men er ofte lys både på over- og undersiden. Langs midten av hver arm går det en tydelig og rettlinjeformet rad av pigger (carina) med mange gripetenger rundt. Store og tydelige rader med pigger også marginalt. Nær furen med sugeføttene (adambulakralen) sitter en pigg per plate.
En ganske stor art, og lys på undersiden.
Kjennetegn
Langs midten av hver arm går det en tydelig og rettlinjeformet rad av pigger (carina).
Nær furen med sugeføttene (adambulakralen) sitter en pigg per plate, uten gripetenger.
Det er mange store, forholdsvis butte pigger med kryssede gripetenger rundt.
Arten varierer i farge, men er ofte lysegrå både på oversiden og undersiden. Langs midten av hver arm går det en tydelig og rettlinjeformet rad av pigger (carina). Tydelige rader med pigger også marginalt. De nedre marginalplatene har to pigger. Piggene på alle disse radene er forholdsvis store og butte, og med kryssede gripetenger rundt. Nær furen med sugeføttene (adambulakralen) sitter en pigg per plate, uten gripetenger.
Arten kan bli stor, over 80 cm i diameter.
Utbredelse
Arten finnes fra fjæresonen og ned til 180 m dyp (Mortensen 1927). Arten er registrert langs hele norskekysten (Brattegard 2001) og fra Svalbard (Deja m.fl. 2016).
Arten ser ut til å forekomme kun nordøst i Atlanterhavet; Nord-Norge (Finnmark) sør til Sør-Afrika, også i Middelhavet (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org). Det er nå gjort genetiske studier som kan tyde på at Marthasterias utenfor Sør-Afrika er en annen art, nemlig Marthasterias africana (Müller & Troschel, 1842) (Wright m.fl. 2016).
Levesett
Dette er en av våre vanligste arter, og sammen med Asterias rubens kan du studere den selv på ganske grunt vann, i båthavna, eller også under dykking. M. glacialis trives på berg og grus, men også på bløtbunn. Arten er vert for mange ulike dyr, som små krepsdyr og flimmerdyr (Barel & Kramers 1977).
Den spiser muslinger, kråkeboller, sjøpung, rur og andre store marine organismer (Jangou & Lawrence 1982; Penney 1984). Studier har vist at når M. glacialis kommer i nærheten av kråkebollene Strongylocentrotus droebachiensis og Psammechinus miliaris så viser kråkebollene ulik adferd. Førstnevnte velger å ”løpe” vekk fra faren, mens Psammechinus har gripetenger med gift som den forsvarer seg med (Jensen 1966).
Forvekslingsarter
Asterias rubens likner litt på både Leptasterias müelleri og Marthasterias glacialis. De kan skilles ved at førstnevnte i hovedregel har to markante pigger på raden nær sugeføttene (adambulakralen). De to andre artene har kun en pigg her. Hos A. rubens går det langs midten av hver arm, på oversiden, også en tydelig og rettlinjeformet rad av pigger (carina). Denne raden er utydelig hos L. müelleri. Hos M. glacialis er dessuten marginalpiggene markante, men det er de ikke hos A. rubens.
