Hymenodiscus coronata
Arten kan minne om formen på en slangestjerne - med sin lille sentralskive og lange, tynne armer. (Dette bildet er en kompositt av et fragmentert eksemplar for å gi et bedre bilde av hvordan sjøstjernen ser ut.)
Arten er oransje med en liten skive og 9-12 veldig lange armer. Den har også ribber, eller bånd (costa), på tvers av armene. På ribbene er det store pigger, og mellom ribbene er det ganske nakent, men noen grupper av gripetenger. På skiven sitter det gripetenger, og madreporplaten er uten pigger.
I Hardangerfjorden fant Peter Christen Asbjørnsen det aller første eksemplaret av Brisinga endecacnemos. Noe senere var G. O. Sars i Lofoten i forbindelse med fiskeriundersøkelser, og han dro opp et eksemplar som liknet på Asbjørnsens art, men som skulle vise seg å være Hymenodiscus coronata.
Ribbene (costa) har ganske store og synlige pigger.
Kjennetegn
Arten har 9-12 veldig lange armer og en liten skive. Den er oransje på oversiden. Armene har ribber, eller bånd (costae), på tvers av armene. Noen av båndene smelter sammen. På ribbene er det store pigger, og mellom ribbene er det ganske nakent, men noen grupper av gripetenger. På skiven sitter det også gripetenger, og madreporplaten er uten pigger. Langs armene er det mange, lange pigger. Arten blir ca. 60 cm i diameter.
Utbredelse
Arten er funnet fra 100-2600 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert fra Hordaland og nordover til Lofoten (Brattegard 2001).
Arten er registrert fra Norge sør til Kapp Verde-øyene. Den er også registrert ved Azorene og i Middelhavet (Mortensen 1927; Clark & Downey 1992).
Levesett
Hymenodiscus coronata er suspenssjonsspiser, det vil si den kan fange dyr som svever i vannmassene. De spiser også børstemark, krepsdyr, skjell og foraminifera. Det første eksemplaret som ble beskrevet av G.O. Sars ble funnet i Lofoten, på leir- og mudderbunn (Sars 1875).
En annen art i ordenen Brisingida, Brisinga endecacnemos, er også suspenssjonsspiser. Den er spesialist på benthopelagiske copepoder, og man finner ofte skall av krepsdyr på undersiden av dyret (Clark & Downey 1992; Howell m.fl. 2003). Alle individene innen Brisingida-ordenen er dypvannsarter som trolig få har sett levende. De har en liten midtskive med lange armer, og er ofte ødelagt når man får dem opp. I en studie fra Færøyene var B. endecacnemos en av få arter som bare ble funnet under 600 m dyp (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
Det er to arter innen ordenen Brisingida som er funnet i norske farvann, og de likner på hverandre. Hymenodiscus coronata har større pigger på ribbene enn Brisinga endecacnemos. H. coronata har heller ikke pigger på madreporplaten, som B. endecacnemos har.
Mange av artene i denne ordenen likner på hverandre, og for de som ønsker å gå videre med dette har f.eks. Gale m.fl. (2014) nylig utgitt en publikasjon om arter fra Canada.
