Rhizocarpon superficiale
Rhizocarpon superficiale (uten norsk navn) ligner i felt på vanlig kartlav (R. geographicum) og er vel derfor mye oversett i Norge. De to er imidlertid ikke nær beslektet, og arten skiller seg fra vanlig kartlav ved å ha små, to-rommete sporer og ikke-amyloid (KI–) marg. Dermed minner den om fjellkartlav (R. alpicola) og lappkartlav (R. inarense), men den er heller ikke nær beslektet med de to som begge har større areoler, apothecier og ascosporer. Arten er variabel, både kjemisk og morfologisk, og bør studeres genetisk.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet, og det er svart. Areolene er opp til 1,5 (–2,5) mm i diameter, grønngule til sterkt gule og matte. Areolene er spredtstilte til sammenstilte, kantete til runde, svakt konkave til sterkt konvekse og glatte til ru. Margen reagerer ikke med tilførsel av KI (KI–).
Apotheciene blir opp til 1 mm i diameter og de er svarte og ikke-pruinøse. Apotheciene er runde til noe kantete, flate til svakt konvekse og vanligvis med vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, det reagerer rødt med tilførsel av K (K+ rødt), og det er lysere brunt i indre del. Excipulumet inneholder krystaller som løses i K (reagerer K+ gult, eller K+ rødt med utfelling av nålformete, røde krystaller). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er brunsvart og reagerer svakt rødt med tilførsel av K (K+ svakt rødt) eller delvis til helt grønnbrunt (K–). Det er ingen krystaller eller gryn i hymeniet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, mørkebrune, og måler 11–18 × 6–8 µm.
Kjemi
Inneholder rhizocarpsyre og stictinsyre (sjelden også hypostictinsyre) eller norstictinsyre. Fargereaksjoner: marg og excipulum reagerer henholdsvis oransje ved tilførsel av PD og gult med tilførsel av K (PD+ oransje og K+ gule), eller gult med tilførsel av PD og rødt med tilførsel av K (PD+ gule og K+ røde). Marg og excipulum reagerer ikke med tilførsel av C (C–).
Habitat
Arten vokser på silikatberg på eksponerte steder i fjellet (ssp. boreale) eller nær kysten (ssp. splendidum).
Kommentar
Det aksepteres to underarter i Norge. Underarten ssp. splendidum (Malme) Runemark skiller seg fra ssp. boreale Runemark ved å ha større (vanligvis mer enn 1 mm i diameter), sammenstilte, glatte og grønngule areoler som alltid inneholder norstictinsyre, mens ssp. boreale har mindre (vanligvis mindre enn 1 mm i diam.), sammenstilte til spredtstilte, ofte ru og sterkt gule areoler som inneholder enten stictinsyre eller norstictinsyre. Både arten som helhet og de to underartene er relativt dårlig kjent i Norge.
