Kvikkjegere
Phrurolithidae
Kvikkjegere er maurlignende edderkopper som trives godt i solskinn.
Kjennetegn
Det fremste spinnvorteparet, sett fra undersiden, er kjegleformet hos kvikkjegere (Phrurolithidae).
Øyegruppen er mindre enn halvparten så bred som ryggskjoldet på sitt bredeste hos kvikkjegere (Phrurolithidae).
Kvikkjegerne er små, maurlignende edderkopper, ca. 3 mm lange. Spinnvortene sitter tett sammen på bakkroppen, og det fremste spinnvorteparet, sett fra undersiden, er kjegleformet. De har de samme familiekarakteristikker som nattjegeredderkopper (Liocranidae), nemlig at øyerekkene er mindre enn halvparten så bred som ryggskjoldet på sitt bredeste. Dessuten har de ofte tydelige tegninger på bakkroppen. Familiene skilles fra hverandre blant annet ved at kvikkjegerne har hvite felt/bånd på bakkroppen, mens nattjegeredderkopper ikke har hvite bånd. Kvikkjegerne kan ligne litt på slekten Micaria i familien flatbukedderkopper (Gnaphosidae), men mangler metallskinnet sistnevnte slekt har.
Levested og økologi
Kvikkjegerne lager ikke fangstnett, men springer rundt i solskinnet på dagtid og jakter og kan minne litt om maur der de løper. De kan finnes i varierende habitater, slik som strømateriale i skog og mer åpne lokaliteter, både fuktige og mer tørre. De er mest aktive når det er solskinn.
Karakteristiske og vanlige arter i Norge
Flekket kvikkjeger Phrurolithus festivus.
Kvikkjegerne (Phrurolithidae) har hvite felt/bånd på bakkroppen.