Elaphoidella gracilis
Elaphoidella gracilis er en sjelden art og har en spredt utbredelse i Norge. De fleste funnene er gjort i mose, sand, småstein og vegetasjon i litoralsonen til innsjøer.
Nøkkelkarakterer
Elaphoidella gracilis er en stor og slank harpacticoide. Alle benparene består av avlange segmenter med lange nåler. Ytre del (exopod) av de fire første benparene har tre ledd, dvs det samme som indre del av det første benparet. Indre del av de neste tre benparene er 2-leddet. Hos det første benparet er indre del (endopod) lenger enn ytre del (exopod), mens hos de neste tre neste benparene (2–4) er indre del kortere enn ytre del. Den framskutte delen av hodepartiet (rostrum) er beskjedent og har et konisk utseende. Kjønnsåpningslappen (operculum) har en rund fasong og med mange små tenner. Det bakerste leddet på bakkroppen (caudal ramus) er omtrent tre ganger så langt som bredt og har en konisk form som smalner av mot enden. Den første antennen (antennule) består av åtte ledd.
Hunn: Lengde 0,60–0,75 mm
Hann: Lengde 0,60–0,65 mm
Økologi og utbredelse
Elaphoidella gracilis er en sjelden art i Norge og med en spredt utbredelse. Den fins i Palearktis og i Midt-Østen. Den kan leve i et vidt spekter av vannforekomster, både i innsjøer og dammer der vi finner den både på steinsubstrat og i detritus. Den fins også i sumper, kilder, mose, jord og søppel. Den er karakterisert som en varmtvannsform.