Skogmaurløve
Myrmeleon formicarius
Myrmeleon formicarius er vår største nettvinge.
Kjennetegn
Hodet er svart, men med lyse ringer rundt øyene og antennefestene, og også lys kant på overleppen (labrum) og et større lyst felt på undersiden av øyene. Antennene er svarte og kølleformede, og relativt korte, kortere enn hodet og forkroppen til sammen. Forkroppen er svart med relativt brede, gulaktige bånd: pronotum sett ovenfra med bånd som strekker seg betydelig mer enn halvveis bakover til bakkanten. Bakkroppen er svart eller mørkebrun med korte, fine hår og gjerne med gul bakkant på noen av tergittene. Vingene er uten flekker, men med et lite, hvitaktig vingemerke. Flere av lengderibbene er ”stiplete” hvite og svarte, mens tverribbene er enten lyse eller mørke. Beina er svarte med lyse partier på lår og legger. Forvingelengde 35–40 mm.
Forvekslingsarter
M. formicarius kan meget lett forveksles med M. bore, som dog normalt er noe mindre, med en forvingelengde sjelden over 33 mm. Enkelte hunner med forvingelengde rundt 33–35 mm kan det være vanskelig å bestemme sikkert. M. bore skal også ha kortere og smalere, og ofte også mer utydelige lyse bånd på pronotum enn M. formicarius, hvor båndene er både bredere, lengre og mer markante. Norske hanner uten axillarpelott er alltid M. formicarius. Den tredje nordiske maurløvearten, Euroleon nostras, som ikke finnes i Norge, mangler også en slik, men har til gjengjeld tydelig flekkete vinger.
Levevis
Arten finnes særlig i tørre, sandete furuskoger. Her graver larvene sine traktformete fangstgroper i sand på varme og godt beskyttede lokaliteter, gjerne under fururøtter eller utstikkende tuer og liknende, f.eks. langs toppen av sand- og grusskråninger eller i veikanter. Fangsttraktene ligger aldri helt åpent til, men er allikevel ganske lette å finne. De kan bli opp til 8 cm i diameter, men er oftest betydelig mindre, særlig i skogsområder. De største traktene finnes der de ligger minst beskyttet. Arten trives i noe fastere sand enn M. bore gjør. Den skal visstnok også kunne lage fangsttrakter i vedmuld, f.eks. inne i eller i tilknytning til hule trær, men det er uvisst om dette forekommer i Norge/Norden. Larvene lever av maur og andre små insekter som faller ned i trakten. Voksne dyr, i motsetning til fangsttrakter, er svært uvanlig å finne. De er nattaktive rovdyr som jakter på små insekter, og kan tiltrekkes med lys.
Livssyklus
Visstnok er paringen hos M. formicarius aldri observert. Hunnene legger i gjennomsnitt åtte egg i en liten grop i sanden, og dekker dem til ved hjelp av bakkroppen. Eggene klekkes etter tre til fire uker, og deretter følger tre larvestadier. Hele utviklingen varer to, eller i noen tilfeller tre, år. Etter den andre overvintringen forpupper den utvokste larven seg i en kokong nede i sanden. De voksne maurløvene kan finnes fra midt i mai og frem til september, men hvert enkelt dyr lever i kun to til fire uker som voksen.
Utbredelse
M. formicarius er utbredt i Sør-Norge til og med Møre. I Sverige går den noe lenger nord og i Finland er den funnet helt opp til rundt 66 °N. I Danmark har arten faste bestander i Nordsjælland og på Bornholm, og er dessuten registrert enkeltvis på en rekke andre lokaliteter i forbindelse med lyslokking. Utenfor Norden kjennes den fra store deler av Europa, og utbredelsen fortsetter østover gjennom Asia til Kina og Japan.