Sigdbladlusløve
Drepanepteryx phalaenoides
Drepanepteryx phalaenoides er vår største bladlusløve, og en av få som lett kan kjennes igjen i felt.
Kjennetegn
Hodet og kroppen er gulbrun eller rødbrun, forvingene er brungule med et meget tett ribbenett og bredt costalfelt. De to ytterste tverribberekkene er mørke, og det er også gjerne en mørk flekk nærmere vingebasis og en mørk stripe fra vingetuppen og innover til den innerste tverribberekken. Forvingens ytterkant har en karakteristisk innbuktning. Bakvingene er klare, men med en svakt gulaktig tone og litt mørkere ribber. Dyret kan gjemme hode og antenner helt vekk inne mellom vingene, og det likner da en liten bit av et vissent blad. Forvingelengde 11–16 mm.
Forvekslingsarter
D. phalaenoides er lett å kjenne igjen, og kan ikke forveksles med andre nettvinger. I flukt kan den imidlertid ganske lett forveksles med sommerfuglen høstbørstespinner Orgyia antiqua, som har samme farge og fluktmønster.
Levevis
Arten er først og fremst knyttet til løvskog, men kan også av og til treffes i furuskog. Særlig finnes den i skog med bøk, eik og alm. Larver er også funnet på eple- og plommetrær. Masseopptredener kan forekomme på hyll med bladlusangrep. Både de voksne og larvene er rovdyr som jakter på små insekter. På dagtid må voksne dyr normalt bankes ned, men om natten kommer de gjerne til lys.
Livssyklus
Hunnen legger eggene på grener eller blader, og disse klekkes etter kort tid. Det er tre larvestadier, og overvintringen foregår normalt i tredje stadium. Før overvintringen spinner larven en silkekokong, hvori den tilbringer vinteren. Larven forpupper seg påfølgende vår, og puppetiden varer et par uker. De voksne dyrene kan finnes i en meget lang periode, fra først i april til sist i oktober, men det skal visstnok allikevel være kun én generasjon i året. Det at voksne dyr kan finnes så tidlig på våren, tyder på at arten i visse tilfeller kan overvintre som voksen.
Utbredelse
D. phalaenoides er funnet kun i de sørlige delene av Norge, men ettersom den er utbredt langt mot nord både i Sverige og Finland, burde den kunne finnes lenger nord i Norge. Den er utbredt i Danmark, hvor den er funnet i alle distrikter, men den er ikke særlig vanlig, og man finner som regel kun få eksemplarer på lokalitetene. Arten kjennes forøvrig fra store deler av Mellom- og Nord-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan.