Hårvoksvinge
Helicoconis hirtinervis
Helicoconis hirtinervis ble først beskrevet som art i 1960. Den er ikke funnet i Norge.
Kjennetegn
Hodet er mørkebrunt, og antennene er gule med 24–27 ledd. For- og bakkroppen er gul. Det finnes to tverribber mellom forvingens radius og media. Hannen har velutviklede og normale bakvinger, men hos hunnen er både forvinger og bakvinger redusert. Forvingene er smale og mindre runde enn hos hannen, bakvingene meget små og trekantede, og både for- og bakvinger er sterkt hårede. Hele dyret, med unntak av forvingene, er som levende dekket av en hvit voks, og fremstår derfor hvitt. Forvingelengde hos hannen 2,9–3,2 mm, hos hunnen 2,0 mm.
Forvekslingsarter
H. hirtinervis kan kun forveksles med H. lutea, som er den eneste andre nordiske voksvingen med to tverribber mellom radius og media i forvingen. Hannene skilles ved hjelp av forskjeller i genitalier, mens hunnene kan skilles på bakvingens fasong: rudimentære og trekantede hos H. hirtinervis, normalt utviklete hos H. lutea.
Levevis
Arten er funnet på heier og i lyse, åpne bar- og eikeskoger. Den holder til i lav vegetasjon og er bl.a. funnet under lyng. Både larver og voksne er rovdyr som lever av forskjellige små insekter. Larven og hunnen kan sannsynligvis slaghåves i lav vegetasjonen eller fanges i fallfeller, mens voksne hanner kan bankes ned fra busker og lave trær. Hannen kommer sannsynligvis også til lys, men ikke hunnen, som er ute av stand til å fly.
Livssyklus
Biologi og livssyklus er kun overflatisk kjent, men minner sannsynligvis om øvrige voksvingers. De har tre larvestadier, og larven overvintrer vanligvis i tredje stadium, gjemt i en kokong som den selv har spunnet. I Mellom-Europa er arten på vingene fra mai til juli, og det er sannsynligvis én generasjon i året.
Utbredelse
H. hirtinervis er ikke funnet i Norge, Sverige eller Finland. Den ble først beskrevet i 1960, av den svenske entomologen Bo Tjeder, og beskrivelsen var basert på en hunn som ble funnet i Stensbæk Plantage i Sønderjylland i 1949. I 1960-årene ble det funnet mange eksemplarer i Sønder-, Øst- og Nordøstjylland, og det dukket dessuten opp et gammelt østjysk funn fra 1912. Utenfor Danmark kjennes H. hirtinervis bare fra noen få områder i Europa: Tyskland, enkelte funn fra Italia og Sveits, og i 2011 ble arten registrert flere steder i Skottland.