Brungulløye
Nothochrysa fulviceps
Nothochrysa fulviceps er en stor og lett gjenkjennelig gulløye.
Kjennetegn
Hodet er skinnende oransjegult og antennene er mørke, bortsett fra innerste ledd (scapus), som er mer eller mindre oransjefarget. Forkroppen er mørkebrun med en meget bred og markant gul eller hvitgul midtstripe, mens bakkroppen er brun eller mørkebrun til svart på over- og undersiden og lys på sidene. Intramediancellen er rektangelformet, mot i all hovedsak trekantet i andre gulløyeslekter, og pseudomedian lengderibbe ender opp nesten ute i tuppen på vingen, mot ved bakkanten i andre slekter. De fleste ribber er svarte eller mørkt rødbrune, men costa og subcosta er grønnaktige, i hvert fall innerst. Føttenes klør med tydelig utvidelse ved basis. Forvingelengde 19–25 mm.
Forvekslingsarter
N. fulviceps er lett å kjenne igjen, og kun dens nære slektning N. capitata kan likne en del. De to arter skilles imidlertid lett både på størrelsen, N. fulviceps er tydelig større enn N. capitata, på at N. fulviceps har forkropp med bred lys midtstripe, mot ensfarget brun hos N. capitata, og på at føttene til N. fulviceps har klør med tydelig utvidelse ved basis, mot enkle klør uten utvidelse hos N. capitata.
Levevis
Levestedene er lysåpne løvskoger, hvor arten hovedsakelig finnes på eik, men også på andre løvtrær, som f.eks. bøk. Larvene er rovdyr som jakter og spiser små insekter og andre småkryp. De voksne lever sannsynligvis av nektar og pollen. Mye tyder på at N. fulviceps mest oppholder seg høyt oppe i trekronene, og det derfor er sjelden den observeres eller fanges. Arten kan imidlertid bankes ned fra lavere vegetasjon, som busker og små trær, men man fanger ikke mange individer på denne måten. Av og til kan den opptre i masser, og en kan da finne store mengder dyr festet til gress og liknende under eiketrær, gjerne etter en periode med sterk vind. Den kommer gjerne til lys, men også lysfeller bør nok fortrinnsvis plasseres oppe i trærne.
Livssyklus
Fertile hunner observeres av og til med en hvit, svampaktig masse festet på oversiden av bakkroppen, som hos N. capitata. Hunnen legger eggene på grener eller blader, og eggene klekkes etter et par uker. Det er tre larvestadier, og larvene dekker seg til med planterester og rester av byttedyr. Overvintringen foregår sannsynligvis i det tredje larvestadium (som prepuppe) inne i en silkekokong som larven selv spinner. De forpupper seg påfølgende vår, og de voksne dyrene er på vingene fra begynnelsen av juni til slutten av august. Arten har sannsynligvis kun én generasjon i året hos oss.
Utbredelse
N. fulviceps er sannsynligvis knyttet til varme og kystnære lokaliteter i Norge, og er foreløpig kun funnet i Vest-Agder. I Danmark er den registrert i Syd- og Øst-Jylland, samt på noen av øyene, og den betraktes der som temmelig sjelden. Ellers i Norden er det kun funn fra sørøstre deler av Sverige. I Europa foreligger den fra ytterligere omtrent 15 land sør til Middelhavsområdet, og den er ikke kjent fra andre deler av verden.